Patentrettsåret 2021

Også i år vil Immaterialrettstrollet gi sine oppsummeringer av immaterialrettsåret som har gått og gi en oversikt over hva som har skjedd på de sentrale områdene innen immaterialretten (opphavsrett, patentrett, designrett, kjennetegnsrett og markedsføringsrett). I disse årsoppsummeringene vil ulike troll gjøre et selektivt tilbakeblikk på de viktigste endringene på lovgivningsiden og de viktigste sakene fra Norsk og internasjonal rettspraksis. Vi mottar som vanlig gjerne tips til hvordan vi kan gjøre spalten bedre på iptrollet@gmail.com.  Yngve Øyehaug Opsvik og Torger Kielland oppsummerer her patentrettsåret 2021.

Bilde: cmvteja, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Lovendringer 

Flere endringer i patentloven trådte i kraft eller ble vedtatt i løpet av 2021. Den viktigste endringen er kanskje de nye reglene om bevisforbud for patentrådgivning som trådte i kraft 1. juli. Tvisteloven § 22-5 og straffeprosessloven § 119 forbyr nå bevisførsel fra «patentrådgivere oppført på listen nevnt i artikkel 134 nr. 1 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter 5. oktober 1973», altså EQE-kvalifiserte patentfullmektiger, om noe som er betrodd dem i kraft av deres stilling, dersom det ikke foreligger samtykke fra den som har krav på hemmelighold. Også før var det nok slik at det var vanskelig å få informasjon om slike forhold, fordi de ofte er skjult og fordi det ofte også vil være en advokat involvert i den rådgivning som ville være interessant i en rettssak. Likevel gir denne endringen en nyttig sikkerhet for patentsøker og en anerkjennelse av patentfullmektigenes viktige rolle.

Patentloven § 65, som ga bestemmelser om bevisførsel om forretningshemmeligheter i patenttvister, er opphevet og erstattet av ny regulering i tvisteloven § 22-10. Dette ble gjort i forbindelse med den nye loven om forretningshemmeligheter

Norske avgjørelser 

Det var en begrenset mengde patentavgjørelser også i fjor. Den første vi skal omtale her er Oslo tingretts dom av 4. februar angående patent for et renseanlegg for snø (202120-014397TVI-OTIR). Saken gjaldt KFIRs vedtak om å oppheve NCC Norge AS’ patent for et anlegg og en metode for å rense snø, etter innsigelse fra Oslo kommune. Oslo kommune mente at et anlegg beskrevet i rapporter utarbeidet for kommunen utgjorde mothold og at den patenterte løsning ikke hadde oppfinnelseshøyde over dette. KFIR hadde kjent patentet ugyldig på dette grunnlag. Oslo tingrett var enige, og opprettholdt KFIRs vedtak. Dommen er utpreget konkret begrunnet, men er et godt eksempel på en oppfinnelseshøydevurdering hvor de enkelte tekniske trekk må vurderes for seg. 

Bilde: Anne-Sophie Ofrim, CC BY-SA 4.0

IP-trollet har tidligere omtalt sak 20-067771TVI-TOSL/06, en inngreps- og ugyldighetssak som gjaldt Neurim Pharmaceuticals norske patent for melatoninbasert behandling av insomnia for pasienter over 55 år. Orifarm hadde ønsket å komme på markedet med et generikaprodukt, men Neurim mente at dette ville være i strid med patentretten. Orifarm mente at patentet var ugyldig. Bruk av melatonin mot søvnløshet var beskrevet i en offentliggjort artikkel, men ikke den spesifikke indikasjonen eller kvalitative effekten angitt i kravet. Oslo tingrett kom til at patentet var ugyldig på grunn av manglende oppfinnelseshøyde. Utvalgskriteriene i studien beskrevet i artikkelen pekte mot den aktuelle indikasjonen, og selv om artikkelen ikke eksplisitt anga effekten på søvnkvalitet, var det nærliggende å finne ut av denne effekten. 

Dommen er mest interessant når det gjelder utmålingen av erstatning for urettmessig utestengning fra markedet. Partene hadde avtalt at dersom patentet ble kjent ugyldig skulle Neurim svare erstatning til Orifarm for den manglende markedsadgangen. I forbindelse med utmålingen uttalte tingretten at det var liten overføringsverdi mellom opplysninger om markedsandeler i Sverige og Danmark til hvordan utviklingen i markedsandeler ville arte seg i Norge. Begrunnelsen for dette var blant annet at byttereglene er forskjellige i de ulike landene. Dommen er anket.

Oslo tingrett avsa dom i sak 20-049135TVI-TOSL/05 mellom Aker Solutions og Neodrill den 29. november. Denne saken dreide seg om to av Neodrills patenter for en støtteramme, til bruk på undervanns oljeboringsanlegg. Patentene er søsterpatenter til patentene som ble behandlet i saken mellom Neodrill og Equinor i 2018. I den saken ble patentene opprettholdt som gyldige, og Equinor dømt for patentinngrep. Dommen ble anket, og senere forlikt. Neodrill mente at løsninger levert av Aker Solutions krenket patentene. Aker Solutions la ned påstand om at patentene skulle kjennes ugyldige på grunn av manglende nyhet og oppfinnelseshøyde. Tingretten kom til at patentenes krav var så generelt formulert at de omfattet en rekke tidligere kjente løsninger og prinsipper. Patentene var derfor ugyldige. Saken er senere forlikt.

Også i lagmannsretten er det flere interessante avgjørelser. I Borgarting lagmannsretts dom av 17. februar 2021 (LB-2019-161549) avgjorde lagmannsretten en sak om inngrep i og gyldigheten av Subsea Solutions patent for en anordning som forlenget levetiden til ventiltre på subsea produksjonsanlegg for olje og gass. Det ble anført at Siemen Energys «Subsea Hydraulic Power Unit» utgjorde inngrep i patentet. Lagmannsretten kom til at patentet var gyldig, men at det ikke var inngrep i det, blant annet fordi trekket «tilkoplbar til en navlestrengs effekt- og styreledninger» innebar at anordningen skulle være ferdig forberedt for tilkobling. Siemens' løsning var lukket og ikke koblet til en navlestreng. I dommen ble partene dømt til å dekke egne omkostninger. 

Bilde: tegning fra Subsea Solutons' patent.

Frostating lagmannsretts avsa 18. februar 2021 dom i sak LF-2020-105397. Saken gjaldt oppfinneren Arthur Lyngøys rett til patenter som eies av STIM. og gjaldt fiskefôr som bidrar i smoltifiseringsprosessen for fisk. Lyngøy krevde å stå som eneoppfinner for patentene, og et vederlag for overføringen av oppfinnerretten. Tingretten hadde holdt med Lyngøy, og tilkjent ham MNOK 7 pluss royalties basert på en avtale mellom partene. Lagmannsretten var enig i at Lyngøy var eneoppfinner, men mente at vederlaget skulle være lavere. Avtalen med arbeidsgiver krevde skriftlig avtale om vederlaget med styret, og slik avtale var ikke inngått. Lyngøy hadde imidlertid selvsagt sitt krav etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7 i behold. I lys av at Lyngøy var ansatt spesifikt for utviklingsarbeidet ble det tilkjent MNOK 3 som vederlag for oppfinnelsen. Det ble vist til en uttalelse i Stenviks Patentrett hvor det antydes at vederlaget bare unntaksvis er blitt satt høyere enn en årslønn. 

Lagmannsretten avsa den 12. april 2021 kjennelse i forføyningssak LB-2021-9234 angående STIM.s patent for et fiskefôr som bidrar til smoltifisering av fisk. Det ene patentet var begrenset til fôrsammensetninger hvor mengden frie aminosyrer utgjorde 1-10 g/kg. Det andre gjaldt en fremgangmåte for bruk av et virkestoff i fiskens vann sammen med et fôr som var egnet til å øke opptaket av dette middelet i fiskens kropp. STIM. mente at Biomar og Ewos gjorde inngrep i patentene. 

Retten kom til at inngrep ikke var sannsynliggjort. Når det gjaldt produktpatentet inneholdt fôret som Biomar og Ewos solgte ulike frie aminosyrer som sammenlagt utgjorde en høyere mengde enn det som var angitt i patentet. STIM. ble ikke hørt med at patentet skulle tolkes slik at det var hver enkelt aminosyre som skulle foreligge i den angitte mengden. 

Bilde: Arden (CC BY 2.0)

Spørsmålet om inngrep i fremgangsmåtepatentet gjaldt hvorvidt det var gjort middelbart patentinngrep ved levering av fôr til produsenter som benyttet virkestoffet fra patentkravet i sin produksjon. Retten mente at det ikke var sannsynliggjort et middelbart patentinngrep i fremgangsmåtepatentet. Det var ingen oppfordring fra selger til kjøper om å benytte fôret for å gjennomføre patentets metode, og det var heller ikke holdepunkter for at kundene kjøpte fôret for å anvende den patenterte metoden. Når man tilsatte virkestoff i vannet hadde det andre formål enn å påvirke smoltifiseringsprosessen. Konklusjonen er i samsvar med tingrettens dom i den nevnte saken mellom Biomar og STIM, som nå verserer for lagmannsretten. 

Avgjørelser fra EPO 

I G 1/19 Pedestrian simulation avsa EPOs utvidede appellkammer sin andre avgjørelse om patenterbarheten til informasjonsteknologiske oppfinnelser (etter G 3/08 Programs for computers). Avgjørelsen bekrefter og utdyper «any hardware»- og Comvik-tilnærmingene, som slår fast at det er tilstrekkelig for at en frembringelse skal anses som en «oppfinnelse» etter EPC artikkel 52 (1) (patl. § 1 (1)) at oppfinnelsen benytter tekniske midler. Ved vurderingen etter EPC artikkel 54 og 56 (patl. § 2), er det imidlertid bare de deler av oppfinnelsen som bidrar til å gi den teknisk karakter som skal tas med i vurderingen av nyhet og oppfinnelseshøyde. Teknisk karakter for informasjonsteknologiske oppfinnelser kan enten begrunnes i at selve implementeringen på en datamaskin er teknisk eller (som i Pedestrian simulation) at informasjonen som frembringes har en teknisk effekt. 

Mer konkret omhandlet saken patenterbarheten til en fremgangsmåte for datamaskinsimulering av måten fotgjengere beveger seg gjennom et område, og kunne for eksempel brukes til å planlegge hvordan man skal konstruere et område som folk skal bevege seg gjennom, for eksempel et kvartal med bygninger, en flyplass eller området rundt et fotballstadion (henvist fra T 489/14 CONNOR/Pedestrian simulation). Patentkravene var imidlertid ganske vidt formulert (blant annet relatert til simulering av «autonomous entities» som beveget seg gjennom «an environment»). 

Tidligere praksis hadde vært ganske liberal, og la til grunn at fremgangsmåter for datasimulering kunne patenteres fortsatt at det simulerte produktet eller den simulerte prosessen var teknisk (se f.eks. T 1227/05 INFINEON/Circuit simulation I). Det utvidede appellkammeret tar her et skritt tilbake. Mens det etter INFINEON/Circuit simulation I var tilstrekkelig at oppfinnelsen hadde et definert teknisk formål og fremgangsmåten funksjonelt sett var begrenset til dette formålet, forutsetter Pedestrian simulation at det tekniske formålet uttrykkelig eller underforstått angis i patentkravene. 

Det er her ikke nødvendig å angi et fysisk produksjonssteg (sml. T 453/91 IBM/VLSI-chip design). Men det er en forutsetning at kravene i større grad enn etter tidligere praksis, begrenses til en angitt teknisk utnyttelse. Patentsøker har nå innlevert nye kravsett som blant annet begrenser oppfinnelsen til simulering av «pedestrian crowd movement in a building structure», noe som trolig oppfyller kravene til angivelse av det tekniske formålet (men ikke nødvendigvis kravet til oppfinnelseshøyde). 

Bilde: Image via www.vpnsrus.com CC BY 2.0

Spørsmålet om den kunstige intelligensen DABUS kan angis som oppfinner i en patentsøknad har gått runden i en rekke rettssystemer det siste året. Engelske Court of Appeal og US District Court for the Eastern District of Virginia har avvist at en kunstig intelligens (AI) kan angis som oppfinner, mens australske Federal Court og det sørafrikanske patentstyret har godtatt søknader hvor DABUS er angitt som oppfinner. Tyske Bundespatentgericht landet på mellomløsning, hvor et menneske må angis som oppfinner, men hvor den kunstige intelligensen kan angis i tillegg. Høsten 2021 fant spørsmålet endelig veien til et av EPOs appellkamre. 

Søknadene i J 8/20 og J 9/20 rettet seg mot noe så prosaisk som en beholder for mat og drikke og en enhet og fremgangsmåte for å tiltrekke oppmerksomhet(!!). Disse var angivelig utelukkende frambragt av AIen DABUS. Det juridiske appellkammeret la til grunn at DABUS ikke kunne angis som oppfinner. Det ble lagt til grunn at en oppfinner som angis i patentsøknaden må være en person med rettslig handleevne, og at dette utelukket at DABUS ble angitt som oppfinner. (Begrunnelsen for avgjørelsene er ennå ikke offentliggjort.)

Tidlig i år kom nyheten om at alle hindringene endelig er ryddet av veien, slik at Unified Patent Court (UPC), den felleseuropeiske patentdomstolen kan igangsette sitt arbeid. Avtalen ble ratifisert av Østerrike den 18. januar 2022, og protokollen som oppretter domstolen og forbereder oppstarten av denne kan dermed tre i kraft. Nora Bratheim kommenterer saken for IP-trollet her.

* Yngve Øyehaug Opsvik representerte Aker Solutions i saken, sammen med et team fra GjessingReimers.

Patentrettsåret 2020

Immaterialrettstrollet fortsetter oppsummeringen av immaterialrettsåret 2020 med en gjennomgang av sakene på patentrettens område (se også våre oppsummeringer av markedsføringsrett, kjennetegnsrett og designrett). I årsoppsummeringen gjennomgår vi et utvalg av fjorårets avgjørelser fra norske domstoler og EPO.

2020 har vært et dårlig år for mange ting, kanskje kan man også si at det har vært et dårlig år for patentretten. Det har i alle fall ikke skjedd så fryktelig mye spennende i fjor. Det er relativt få avgjørelser, og ikke noen radikale avklaringer. Helt stille har det likevel ikke vært, og i det følgende oppsummerer vi årets avgjørelser fra norske domstoler og en avgjørelse fra EPO som har stor betydning både prosessuelt og for patenter på biotekområdet.

Et sjeldent dyr: den patentrettslige lojalitetsplikten
(Theodor Kittelsen)

Sør-Trøndelag tingrett avsa 3. februar en interessant dom som gjaldt oppfinnerens plikter ovenfor den som senere overtar rettighetene til oppfinnelsen (sak 19-179856TVI-STRO). Geir Meyer hadde vært utleid til firmaet Augmenti AS, og hadde arbeidet med utviklingen av ARBiN, et kikkertsikte med augmented reality-funksjonalitet for bruk i forsvaret. Hans oppgaver hadde blant annet bestått i å bistå med utarbeidelse av patentsøknad. Meyer sto som medoppfinner i patentsøknaden som ble innsendt. Augmenti og Meyer ble uenige om vederlaget for arbeidet han hadde gjort for selskapet. Som følge av denne uenigheten nektet Meyer å bidra til signering av dokumenter som var nødvendig for patentering i USA. Augmenti reiste sak med krav om at Meyer bidro til gjennomføringen av patentsøknadene. Sør-Trøndelag tingrett ga Augmenti medhold. Retten baserer seg på et nytt konsept i norsk patentrett, en «patentrettslig lojalitetsplikt», som innebar at en oppfinner som har overført retten til oppfinnelsen til andre, på grunn av formål- og systembetraktninger, blant annet vil ha plikt til å medvirke til å underskrive på dokumenter som kreves for patentering. Retten tar ikke stilling til rekkevidden for denne plikten for øvrig eller hvilke andre handlingsplikter som følger av den patentrettslige lojalitetsplikten. Etter min mening er det uheldig at det oppstilles en ny ulovfestet regel om patenthavers medvirkning til patentering, når det samme resultatet vil kunne oppnås ved en alminnelig avtalerettslig betraktning om konsekvensene av å overføre rettighetene til en oppfinnelse. En konsekvens av at avgjørelsen bygges på denne nye, ulovfestede forpliktelsen er at oppfinneren ikke kan holde tilbake sin ytelse dersom han ikke får betalt det avtalte vederlaget for overføringen av rettighetene. Dette er eksplisitt i dommen. Det synes ikke umiddelbart å være et rimelig resultat. Det kan godt tenkes at konklusjonen her er riktig, med ved å bygge på nye ulovfestede forpliktelser som tidligere er ukjent i norsk rett kompliseres et greit rettsforhold unødig mye. 

I en mer tradisjonell ugyldighets- og inngrepssak mellom STIM. og Biomar ble det avsagt dom den 21. februar i Oslo tingrett (sak 18-100119TVI-OTIR/05). Saken gjaldt STIM.s patent for en fremgangsmåte for tilsetting av salt i fôr og vann for å forberede fisk på overgangen til saltvann (smoltifisering), og for et produktpatent som gjaldt et fôr med samme formål. Dette er en prosess som i utgangspunktet skjer naturlig, og som er nødvendig for at fisken skal klare seg når man overfører dem fra ferskvann til saltvann. Det er ønskelig i industrien å kunne kontrollere og fremskynde denne prosessen. Tradisjonelt har dette blitt gjort ved å styre lysforholdene. I disse patentene endret man isteden hva fisken inntar, og lysstyring kunne brukes i tillegg eller sløyfes. Tingretten kom til at begge patentene var gyldige. Det var gjort inngrep i produktpatentet frem til Biomar endret sammensetningen av det slik at det ikke lenger falt inn under kravene. Det mest interessante i saken er drøftelsen av spørsmålet om det forelå middelbart patentinngrep i fremgangsmåtepatentet. Biomar hadde bare levert et fôr som var egnet til å brukes i den patenterte metoden. Imidlertid ville mange av Biomars kunder også tilsette salt i merdene, slik at å bruke fôret i kombinasjon med tilsetting av saltet ville utgjøre inngrep i patentet. Tilsettingen av saltet skjedde ikke med formål om å styre smoltifiseringsprosessen, men for å kontrollere ph-verdien i vannet. Biomar måtte vite at slikt salt ble tilsatt for å formulere sitt fôr, og retten la dette til grunn. Samtidig var det klart at Biomars fôr virket etter sin hensikt også uten tilsetting av dette saltet. Retten kom til at det ikke forelå et middelbart patentinngrep. Hensikten med salget av fôret var ikke å sette kjøperen i stand til å utnytte oppfinnelsen. Tilsetningen av saltet skjedde uavhengig av hvilket fôr som ble benyttet og hadde et annet formål enn å oppnå patentets løsning. Når fôret i tillegg fungerte etter sin hensikt uten tilsetning av saltet forelå det ikke et middelbart patentinngrep. Konklusjonen baserer seg på en vurdering av de subjektive intensjonene til den påståtte inngriperen. I et tilfelle hvor selger må vite med sikkerhet at alle patentets trekk vil oppfylles ved bruk av det man selger til det formålet det er ment for, gir dette etter min mening rom for omgåelse. Biomar ble dømt for brudd på markedsføringslovens § 25 for salget av fiskeforet i perioden etter at sammensetningen ble endret slik at det gikk klar av patentkravene. Ved å ikke opplyse om at sammensetningen var endret nøt Biomar forsatt godt av patentinngrepet også etter at det var avsluttet, og dette var i strid med god forretningsskikk.

Saken er anket.

Sunnmøre tingrett behandlet en annen sak om STIMs produktpatent, og dom ble avsagt 20. mai 2020 (sak 19-168541TVI-SUMO). I den saken gjaldt det krav om vederlag for oppfinnelse. Arthur Hilmar Lyngøy hadde utviklet fiskefôret SuperSmolt Feed only for STIM.. I tillegg til Lyngøy var to andre personer, eieren av STIM. og en chilensk ekspert på fiskehelse, oppgitt som oppfinner i patentsøknadene. Lyngøy fikk ikke vederlag for overføring av oppfinnerretten, og gikk etter mekling i arbeidstakeroppfinnelsesnemnda til sak for å bli oppført som eneste oppfinner av patentene, og for vederlag. Lyngøy hadde hatt den opprinnelige ideen til produktet. Etter en konkret vurdering kom retten til at Lyngøy var eneste oppfinner og at de andre hadde bidratt på andre måter som enten var ubetydelig eller ikke relevant for oppfinnelsen. Oppfinneren ble tilkjent vederlag ifølge arbeidsavtalen, som ga rett til et vederlag tilsvarende 3 % av årlig netto omsetning av produktet. Lyngøy ble totalt tilkjent 7 millioner kroner i vederlag. Retten uttaler at dette vederlaget var høyere enn det som ville kunne kreves etter arbeidstakeroppfinnelseslovens bestemmelser. Saken er gjennomgående konkret begrunnet, men interessant om rettspørsmål som det ellers ikke finnes så mye praksis om. 

Nøkk som venter på SuperSmolt Feed Only
(Theodor Kittelsen)

Borgarting lagmannsrett avsa i september en dom om Salgards patent* for et skjørt for beskyttelse mot lakselus i oppdrett (LB-2015-90322) Saken har fått en del oppmerksomhet på grunn av tingrettens drøftelse av hva det var sannsynlig at fagpersonen kunne få tilgang til. Dette er andre gang lagmannsretten behandler et spørsmål om dette patentets gyldighet. Denne gangen var temaet KFIRs vedtak om ugyldighet etter innsigelse. KFIR kom til at blant annet en utprøving på fiskemerder i friluft var nyhetshindrende. Lagmannsretten konkluderte med at den informasjonen som eventuelt var tilgjengelig, ikke ville ha satt fagpersonen i stand til å utlede alle oppfinnelsens trekk. Tingrettens konklusjon om at vedtaket var ugyldig ble opprettholdt, og saken er nå sendt tilbake til KFIR for ny avgjørelse. Også lagmannsretten foretar en vurdering av hva det er sannsynlig at utenforstående vil gjøre i relasjon til spørsmålet om hva som utgjør ett mothold. Selv om det var liten sannsynlighet for at noen kunne komme nær anlegget og observere en enkelthendelse, måtte dette likevel vurderes som allment tilgjengelig. Det var imidlertid ikke en gang en teoretisk mulighet for at noen ville oppholde seg og observere handlinger over mange timer, dager eller måneder, slik at det var hver enkelt situasjon som måtte vurderes som separate mothold, ikke utprøvingsaktivitetene som helhet.

Subsea Solutions AS og Subsea Smart Solutions gikk til sak mot Vetco Gray Scandinavia AS for inngrep i deres patent NO 332 486. Dom ble avsagt av Oslo tingrett den 8.10.2020 (sak nr. 18-094073TVI-OTIR/04). Patentet gjaldt en fremgangsmåte og anordning for tilføring av væske til oljebrønner i forbindelse med avleiringsbehandling og brønndreping. Patentets løsning gikk ut på å plassere en styrbar oppgraderingsmodul på toppen av et vertikalt ventiltre, som er plassert på toppen av et brønnhode på en oljebrønn.

Oppgraderingsmodulen inneholdt flere ventiler og en forbindelse til overflaten som modulen kunne styres gjennom. Væske kunne deretter pumpes ned i brønnen, for å stanse en brann eller avhjelpe problemer med avleiring. I konvensjonelle systemer inneholder ventiltreet et lokk, en ventiltrekappe, som kan fjernes for å gi tilgang til slike operasjoner. Oppfinnelsen gikk ut på å bruke flere ventiler, slik at man blant annet kunne koble av mekanismene for å pumpe væske ned i brønnen raskt, uten at alle ventilene måtte stenges.

Dommen har et komplekst og konkret faktum, og endte med at patentet ble opprettholdt som gyldig, og retten kom til at det var gjort inngrep i patentet. Vi vil her bare trekke frem to interessante vurderinger fra dommen: Tingretten gjorde en interessant vurdering av hva som skal til for at et mothold i nyhetsvurderingen kan suppleres av et annet.  Dommen inneholder også interessante uttalelser om ekvivalensvurderingen av kombinasjonsoppfinnelser. 

En av årets mest omtalte saker gjaldt Høyesteretts avgjørelse av en en tvist mellom Universitetet i Oslo og Roya Sabetrasekh i sak HR-2020-2017-A. Immaterialrettstrollet har tidligere omtalt saken her. Saken gjaldt rettigheter til en oppfinnelse Sabetrasekh hadde gjort mens hun var ansatt som stipendiat på odontologisk fakultet ved universitetet. Oppfinnelsen var senere patentert av det svenske selskapet Ascendia AB. Sabetrasekh saksøkte Universitetet i Oslo med krav om rimelig vederlag etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om rettigheten til oppfinnelsen var overdratt til universitetet. Sabetrasekh hadde ikke sendt melding om oppfinnelsen og arbeidsgiver hadde ikke gitt varsel om at man ønsket å overta rettigheter til oppfinnelsen jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven §§ 5 og 6. Universitetet hadde heller ikke ervervet rettigheter på annet grunnlag. Sabetrasekh vant derfor ikke frem med sitt krav.

Fra EPO er en viktig sak behandlet av Enlarged Board of Appeal. G 3/19 (“Pepper” (paprika)). Avgjørelsen innebærer at planter og dyresorter som oppnås utelukkende gjennom biologiske prosesser (for eksempel gjennom krysspolinering) ikke lenger kan patenteres i Europa. Regelen som fulgte av avgjørelsene i G 2/12 (“Tomatoes II”) og G 2/13 (“Broccoli II”) er derfor ikke lenger gjeldende. Avgjørelsen får betydning for patentsøknader inngitt etter 1. juli 2017.

Ikke-patenterbare paprika

Bakgrunnen for avgjørelsen er at det ble gjort en endring i regel 28 EPC som innebar nettopp at planter eller dyresorter som oppnås utelukkende ved hjel av biologiske prosesser ikke skulle kunne patenteres. Endringer i EPC-regelverket (i motsetning til konvensjonen) gjøres administrativt. Endringen av regelverket var i motstrid med den fortolkningen av EPC artikkel 56 som ble lagt til grunn i nevnte Tomatoes II og Broccoli II avgjørelsene. TBA hadde dermed i en avgjørelse (sak T 1063/18) lagt til grunn at endringen i regelverket måtte vike for bestemmelsen i artikkel 56 riktig tolket.

Presidenten henviste problemstillingen til Enlarged Board of Appeal, også med henvisning til en utvikling i holdningen til dette spørsmålet i EU-systemet. I begrunnelsen for Enlarged Board of Appeals avgjørelse legges det vekt på denne utviklingen i holdningen til spørsmålet, og det argumenteres for at EPO skal anlegge en dynamisk tolkningsstil i tolkningen av konvensjonen. Avgjørelsen tar for seg en rekke viktige prosessuelle og administrative spørsmål som det ikke er plass til å behandle her, men som det har vært stor oppmerksomhet om, blant annet når det gjelder om Enlarged Board of Appeal kan omformulere spørsmål som er stilt det, vilkårene for at Enlarged Board kan behandle et spørsmål, og kompetansen til det administrative rådet i EPO.

Til slutt hadde det vært hyggelig å kunne si noe nytt om fremgangen i prosessen med opprettelsen av den enhetlige patentdomstolen UPC. Dessverre står det fremdeles nokså stille. Storbritannia har meldt seg ut av ordningen etter Brexit. Tysklands grunnlovsdomstol kom i juli 2020 til at ratifikasjonen var ugyldig. Prosessen med å ratifisere på nytt på gyldig måte er gjennomført, men det det er reist nye saker for grunnlovsdomstolen som fremdeles vil utgjøre et hinder for prosessen med å opprette domstolen.