Som nærmere beskrevet i dette innlegg fra april 2020, har Den felleseuropeiske patentdomstol (UPC) møtt noen hindringer på veien til realisasjon. Nå ser det likevel ut som at utviklingen går i riktig retning for domstolen. Siste nytt er at UPC nå har gått videre til den formelle forberedende fasen for etablering.
Kort om UPC og kriteriene for ikrafttredelse
 |
| UPCs planlagte avdeling i Hamburg |
Siden Norge ikke er medlem av EU, kan Norge ikke bli en del av UPC-systemet, jf. EU-domstolens Uttalelse 1/09. Etableringen av UPC har likevel stor betydning også her til lands sett hen til det betydelige antallet norske bedrifter som søker patentbeskyttelse i andre europeiske land og at en del patenttvister går parallelt i ulike land.
Ikrafttredelse av UPC-avtalen (the Unified Patent Court Agreement), og med det etablering av UPC, forutsetter at 13 medlemsstater har ratifisert avtalen samt den tilhørende PAP-protokollen (the Protocol on theProvisional Application of the UPC Agreement). I tillegg var det en forutsetning at Frankrike, Tyskland og Storbritannia måtte være blant de medlemsstatene som hadde ratifisert avtalen (det var disse tre medlemsstatene i EU som på signeringstidspunktet hadde flest gyldige patenter i EU). Kriteriene for ikrafttredelse har skapt utfordringer, både hva gjelder Tyskland og Storbritannia (se nærmere i dette innlegget fra april 2020).
Seneste utviklingen
Nå synes de tidligere utfordringene å være løst. Kort oppsummert har følgende skjedd:
(i) Italia har erstattet Storbritannia som den tredje obligatoriske medlemsstaten som må ratifisere UPC-avtalen og PAP-protokollen for at avtalen skal tre i kraft, etter at Storbritannia trakk seg fra UPC-samarbeidet på grunn av Brexit. Italia har allerede ratifisert både avtalen og PAP-protokollen.
(ii) Det tyske parlamentet vedtok i november 2020 på nytt den nødvendige loven for å ratifisere UPC, etter at den tyske konstitusjonsdomstolen (Bundesverfassungsgericht) avgjorde at det første lovvedtaket var ugyldig. Også det nye lovvedtaket ble angrepet gjennom klager for konstitusjonsdomstolen, men disse har blitt avvist av domstolen. I august 2021 trådte den nasjonale ratifiseringsloven endelig i kraft, og i september 2021 ratifiserte Tyskland PAP-protokollen (Tyskland avventer å ratifisere UPC-avtalen, jf. nedenfor).
(iii) I oktober 2021 ratifiserte Slovenia både UPC-avtalen og PAP-protokollen, med den konsekvens at det kun gjensto ett land for å nå de påkrevde 13 medlemsstatene til å ratifisere PAP-protokollen.
(iv) 18. januar 2022 ratifiserte Østerrike PAP-protokollen (jf. EUs register), og oppfylte med det kravet om 13 medlemsstater for ikrafttredelse av PAP-protokollen. Fra før av har Østerrike også ratifisert UPC-avtalen.
Neste fase – forberedelser for etablering av domstolen
Når de nødvendige forberedelsene er fullført, og hvis ingen nye hindringer dukker opp innen den tid, vil Tyskland ratifisere UPC-avtalen, slik at avtalen kan tre i kraft. I følge UPC-avtalen, vil avtalen tre i kraft den første dagen i den fjerde måneden etter ratifikasjonen.
Fra det tidspunktet UPC-avtalen trer i kraft, vil det være en overgangsperiode hvor europeiske patenter (EP-patenter) kan være underlagt både UPC og nasjonale domstoler. Patenthavere gis i overgangsperioden muligheten til å "trekke ut" sine EP-patenter fra UPC sin jurisdiksjon (opt-out).
Oppdatert informasjon status for UPC, den forberedende fasen og opt-out regimet finnes på domstolens egen nettside.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar