02 november 2016

Høyesterett opprettholder KFIRs vedtak om delvis opphevelse av registreringen av ordmerket «Route 66»

Høyesterett avsa 1.1.2016 dom hvor KFIRs vedtak om delvis opphevelse av registrering av ordmerket «Route 66» ble opprettholdt. 

«Route 66» er, som Immaterialretts­trollets lesere trolig er kjent med, en tidligere hovedvei i USA fra Chicago, Illinois til Santa Monica i Los Angeles, California. Veien var frem til 1985 en del av U.S. Highway System. 


Den inter­nasjonale registrer­ingen av varemerket «Route 66» ble gitt virkning i Norge 20. januar 2006 for klassene 9, 16, 35, 39, 41, 42, 43 og 45. Etter begjæring om administrativ overprøving ble merket delvis satt til side som ugyldig for visse varer og tjenester innenfor enkelte av klassene.  Etter vedtak av KFIR omfattet nektelsen følgende varer og tjenester:
«Klasse 9:
Data processing and computer equipment, particularly for route planners; computer programs and software (recorded), particularly for route planners, all such equipment and devices are wirelessly-operated or operated via global computer networks (the Internet). 
Klasse 16:
Photographs; geographical maps. 
Klasse 39:
Transport; transport logistics, including information on the specific location of means of transport or transported goods or persons; traffic information; information agencies providing information in connection with arranging travel and excursions. 
Klasse 41:
Information agencies providing information in connection with entertainment and sporting and cultural activities; exploitation of electronic (non-downloadable) publications online. 
Klasse 43:
Information agencies providing information in connection with providing of food and drink and temporary accommodation in restaurants, campsites and hotels; temporary accommodation reservations.»
Innehaver av merket, Tempting Brands AG, anla søksmål mot staten v/Klagenemnda for industrielle rettigheter med påstand om at klagenemndas vedtak skulle kjennes ugyldig. Både tingretten og lagmannsretten kom til at vedtaket var ugyldig. Høyesterett kom derimot til motsatt resultat.

Høyesterett la til grunn at en norsk gjennomsnittsforbruker ville oppfatte «Route 66» som et geografisk sted, selv om det var snakk om en lang veistrekning og ikke ett konkret sted. Gjennomsnittsforbrukeren ville også være klar over at det er mulig å besøke «Route 66». Dette ble ikke endret av at «Route 66» ikke lenger var en offisiell hovedvei.

Høyesterett påpekte at de varer og tjenester nektelsen gjelder er reiselivs- og transportrelaterte, og at en norsk forbruker som vurderer eller planlegger en reise til «Route 66» naturlig vil orientere seg om ulike reiselivsrelaterte varer og tjenester gjennom blant annet nettsider og ulike publikasjoner. For forbrukeren vil da merket «Route 66» fremstå som en beskrivelse av egenskaper ved varen eller tjenesten.

Den omstendighet at «Route 66» også var kjent som et begrep som kan fremkalle ulike former for følelser, knyttet til blant annet frihet og nostalgi kunne ikke endre dette, da det var nettop slike følelser som gjør «Route 66» attraktivt som reisemål. At et merke fremstår som suggestivt, er dermed ikke avgjørende dersom merket samtidig er beskrivende.