01 november 2021

Oslo tingrett: Sportsklipp fra tysk Bundesliga, Formel 1 og MMA ikke omfattet av nyhetsretten

Oslo tingrett avsa 17. september 2021 dom i sak 20-180651TVI-TOSL/06 mellom Viasat AS og Nordic Entertainment Group UK Limited (NENT) og Verdens Gang AS og VGTV AS (VG). Det overordnede spørsmålet i saken var rekkevidden av den såkalte «nyhetsretten» etter åndsverkloven § 22 (4). Tingretten konkluderte med at VGs visning av nærmere angitte høydepunkter fra kamper i tysk Bundesliga, Formel 1-løp og MMA-kamper ikke var omfattet av nyhetsretten. VGs visninger krenket derfor Viasat/NENTs signalrettigheter til disse begivenhetene etter åndsverkloven § 22 (1). Dommen er anket.

VGTV er registrert som varemerke
i Norge (Patentstyret.no)


Bakgrunn
Som den årvåkne leser vil huske er dette ikke første gang rekkevidden av nyhetsretten blir vurdert i forbindelse med sportsbegivenheter (se bl.a. dette IP-trollets omtale av saken fra 2017 mellom TV2 og Norges Fotballforbund/Norsk Toppfotball/Fotball Media her). Dette er også naturlig ettersom sportsrettigheter er det dyreste som er å oppdrive på mediemarkedet.

Kort oppsummert for de uinnvidde, representerer nyhetsretten et unntak fra rettighetshavers enerett til signalrettigheter, ved at også andre kringkastere kan sende korte nyhetsutdrag fra begivenheter av stor interesse for allmennheten. For en nærmere omtale av nyhetsretten (riktignok etter bestemmelsen i tidligere åndsverklov) se her).

Bakgrunnen for denne saken var at partene tidligere hadde hatt en avtale som ga VG rett til å sende klipp fra sportsbegivenheter vist på NENTs tv-kanaler og plattformer. Etter at partene ikke ble enige om en fornyelse av avtalen fortsatte VG å vise sportsklipp fra NENT under henvisning til åndsverkloven § 22 (4) og nyhetsretten. Sportsklippene ble i hovedsak vist på tjenesten VGTV, både gjennom ordinær TV-kanal og som livestrøm på nettplattformer.

NENT motsatte seg denne bruken under henvisning til sine signalrettigheter etter åndsverkloven § 22 (1), og tok ut fastsettelsessøksmål for Oslo tingrett. Det ble også krevd erstatning etter åndsverkloven § 81 (selv om det ikke ble krevd utmåling av slik erstatning). Subsidiært ble det også anført at bruken av sportsklippene utgjør en handling i strid med god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25.

Selv om søksmålet var knyttet til nærmere bestemte MMA-kamper, Bundesliga-kamper og Formel 1-løp vil en endelig avgjørelse i saken også få stor betydning for visning av sportsklipp under nyhetsretten generelt, ettersom dette er sporter og turneringer mange nordmenn følger.


Formidling av nyhetsretten i gamle dager.
© Theodor Kittelsen (i det fri), Wikipedia.com
Oslo tingretts dom
Oslo tingrett kom til at begivenhetene ikke dekkes av nyhetsretten, og at VG er vederlags- og erstatningspliktig overfor NENT for urettmessig tilgjengeliggjøring. Det avgjørende etter rettens syn er at de aktuelle sportsklippene ikke er tatt fra «begivenheter av stor interesse for allmenheten» etter åndsverkloven § 22 (4). Øvrige vilkår i bestemmelsen er derfor ikke vurdert i dommen.

Retten foretar i punkt 4.2 av dommen en redegjørelse for det nærmere innholdet av vilkåret «stor interesse for allmenheten», noe som etter ordlyden tilsier en høy terskel. VG hadde anført at uttalelser i forarbeidene (Prop. 9 L (2012-2013) s. 75) tilsier at der en begivenhet er underlagt eksklusive senderettigheter (som her), så tilsier dette at begivenheten er av stor allmenn interesse. Retten var ikke enig i dette og pekte på at forarbeidsuttalelsene måtte nyanseres i lys av de endrede markedsforholdene i dagens mediebransje. Det er i dag langt flere sendeflater enn ved tidligere lineær kringkasting, noe som også innebærer at langt flere begivenheter enn tidligere kan vises og derfor også er underlagt senderettigheter (dette IP-trollet merker seg at retten her tilsynelatende har en forkjærlighet for padel tennis og snooker).

Vilkåret «stor interesse for allmenheten» må (etter de samme forarbeidsuttalelsene som over) vurderes konkret, og sentrale momenter vil være «hvor stor del av befolkningen som interesserer seg for den aktuelle begivenheten og hvor stor nyhetsinteresse begivenheten har».

"Stor interesse for allmenheten"?
Tottenham vs Manchester United fra 2016 (ingen
nordmenn på banen/benken, men flust på tribunen)
Foto: Julius Berg Kaasin
Fra dette utgangspunktet oppstiller retten en avgrensningsregel og viser blant annet til AMT-direktivet artikkel 14 og 15 (som henholdsvis kringkastingsforskriften § 5-1 og åndsverkloven § 22 bygger på) og danske forarbeidsuttalelser (LFF 2009-10-07 nr. 25 punkt 4.5.3.1). Etter rettens oppfatning må det dreie seg om en begivenhet som har nyhetsverdi for «en større kreds av personer, og samtidig er af interesse for andre enn dem der normalt følger med i begivenheder af lignende karakter». Selv om retten riktignok åpner opp for at begivenheter som normalt sett bare interesserer en avgrenset del av befolkningen også vil kunne være av stor allmenn interesse (f.eks. en seriefinale i nasjonal toppseriefotball, Molde –Bodø/Glimt anyone?), er det lett å se for seg at mange store sportsbegivenheter vil falle utenfor kravet om at begivenheten «samtidig er af interesse for andre enn dem der normalt følger med i begivenheder af lignende karakter».

Retten vurderer deretter de konkrete sportsbegivenhetene (punkt 4.3 i dommen), og det mest interessante her er nok rettens redegjørelse knyttet til de tyske Bundesliga-kampene. VG hadde argumentert med at det var knyttet stor interesse til disse på grunn av Erling Braut Haalands ferske suksess for Borussia Dortmund, selv om Dortmund ikke var involvert i noen av de aktuelle kampene. Retten anså det derfor klart visning av klipp fra disse kampene ikke var av stor allmenn interesse i Norge. Begivenhetene lå dermed utenfor nyhetsretten og visning av klipp fra dem var i strid med NENTs signalrettigheter etter åndsverkloven § 22 (1).

Det kommer da neppe som noen overraskelse at retten kom til samme konklusjon for de aktuelle MMA-kampene og Formel 1-løpet (til tross for all hypen rundt Netfilx-serien «Drive to Survive»).  
Retten konkluderte dermed at VG er erstatningsansvarlig etter åndsverkloven § 81. NENT ble også tilkjent sakskostnader på 1,5 millioner kroner (kuttet fra 2 millioner). Avgjørelsen er anket.

Immaterialrettstrollets betraktninger
Som nevnt ovenfor oppstilles det i dommen et nokså strengt krav for at en begivenhet er av stor allmenn interesse og dermed er omfattet av nyhetsretten. VG og deres advokat har både før og etter dommen hevdet at dette i praksis stenger for å vise klipp fra de fleste sportsbegivenheter (se bl.a. lenken over).

I denne sammenhengen er det verdt å nevne punkt 49 i fortalen til AMT-direktivet som sier at medlemsstatene plikter å legge til rette for dekning av “national or non-national events of major importance for society, such as the Olympic Games, the football World Cup and the European football championship” (min uthevning). På bakgrunn av dette kan det stilles spørsmål ved om det er nyhetsretten som er snever snarere enn tingrettens tilnærming.

Etter dette trollets oppfatning vil vurderingen uansett være utpreget skjønnsmessig, også på grunn av hendelser som kan tenkes å inntreffe under sportsbegivenheter. Retten viser selv i pkt. 4.2 av dommen til at sportsklipp fra Erling Braut Haalands debutkamp for Borussia Dortmund (hvor han scoret hattrick) vil være omfattet av nyhetsretten (også selv om kampen før kampstart ikke var ansett å være det). Det må antas at retten her sikter til at denne oppsiktsvekkende prestasjonen også er av interesse for andre nordmenn enn de som vanligvis ser på tysk Bundesliga (eller fotball for den saks skyld).


Dersom en følger rettens tilnærming må det på den annen side antas at en alminnelig engelsk Premier League-kamp mellom Tottenham og Chelsea, i hvert fall uten nordmenn involvert, faller utenfor. Dette til tross for at engelsk fotball på generell basis er langt mer populært hos nordmenn enn tysk fotball (men ikke for andre nordmenn enn den kretsen som følger med på den).

Selv om dette IP-trollet i hvert fall heller mot at resultatet i denne konkrete saken er riktig, blir det interessant å se om tingrettens dom og resonnement blir stående når saken eventuelt kommer opp for Borgarting lagmannsrett neste år.