14 april 2017

NFF, NTF og Fotball Media stevner TV2 - Tilgjengeligjøring av høydepunkter fra Eliteserien i fotball

"Norges Seriemester"?
Kilde: TV2
Årets påskekrim på immaterialrettsfronten er uten tvil TV2s dekning av høydepunktene til den norske Eliteserien i fotball for herrer. Norges Fotballforbund (NFF), Norsk Toppfotball (NTF) og Fotball Media tok torsdag 6. april ut stevning med krav om stans av TV2s dekning, og viser blant annet til at den utgjør en urettmesig utnyttelse av nyhetsretten.

Bakgrunn
Som mange har fått med seg kjøpte Discovery Networks Norway (Discovery), som blant annet driver TV-kanalene TVNorge, Max og Eurosport, medierettighetene til Eliteserien og OBOS-ligaen (1. divisjon) i Norge for perioden 2017-2022 for omlag 2.4 milliarder kroner i 2015. Medierettighetene omfatter blant annet retten til opptak, overføringer og videreformidling av lyd og bilder fra kampene.

Fra og med inneværende sesong, innebar kjøpet også den foreløpige slutten på TV2s lisensiering av disse medierettighetene, som de hadde hatt i en årrekke.

Davy Wathne under utøvelse av nyhetsretten, ifølge TV2
Kilde: Aftenposten/TV2
Til tross for dette har TV2 likevel fortsatt å vise høydepunkter fortløpende fra pågående kamper i tilknytning til programmet «FotballXtra», som vises på TV-kanalene TV2 Zebra og TV2 Sportskanalen, samt nettjenesten Sumo. Ifølge en pressemelding fra NFF, NTF og Fotball Media (se beskrivelse nedenfor) som ble utgitt i forbindelse med stevningen, skal TV2 ha «tilgjengeliggjort en rekke utdrag fra ...  fotballkampene, blant annet på sine nettsider». Immaterialrettstrollet er imidlertid ikke kjent med hvorvidt det her siktes til tilgjengeliggjøring i nyhetsartikler o.l. på nett, utover at kanalenes innhold streames på Sumo samtidig med kringkastingen. 

I motsetning til tidligere år (hvor TV2 har innehatt medierettighetene slik at målene kunne vises direkte i enhver sending), avbrytes FotballXtra-sendingen i år av flere på forhånd innlagte sportsnyhetssendinger, hvor høydepunktene fra Eliteserien vises. Etter det Immaterialrettstrollet erfarer er det snakk om innslag med en hyppighet på opptil hvert 20. minutt, som også inneholder andre sportsnyheter.

Eierne av medierettighetene, Norges Fotballforbund (NFF), Norsk Toppfotball (NTF - en interesseorganisasjon som består av klubbene som spiller i Eliteserien og OBOS-ligaen), samt selskapet Fotball Media AS (Fotball Media –forvalter fotballrettighetene til blant annet Eliteserien og OBOS-ligaen på vegne av sine eiere NFF og NTF) motsatte seg TV2s visning av høydepunkter fra Eliteserien etter denne praksisen. Lisensrettighetshaver Discovery er etter det som har kommet frem i media ikke part i den rettslige prosessen.

Etter at partene ikke lyktes å komme til enighet, tok NFF, NTF og Fotball Media ut stevning mot TV2 6. april for brudd på de eksklusive medierettigetene til Eliteserien.

Stridens kjerne er den såkalte nyhetsretten. NFF, NTF og Fotball Media hevder i pressemeldingen at TV2s fortløpende visning av høydepunkter fra Eliteserien gjennom innlagte sportnyhetssendinger i en sportsending innebærer en urettmessig utnyttelse av nyhetsretten, og viser særlig til at det reelle formålet med å vise høydepunktene er «å sikre mer innhold og seere til studiosendingen». TV2 hevder på sin side at nyhetsretten hjemler deres visning av høydepunktene.

Det hører også med til historien at NRK i flere år har vist høydepunkter fra Eliteserien i sin Sportsrevy-sending søndags kveld (etter hovedrunden klokken 18) under henvisning til nyhetsretten. Fotball Media og TV2 har tidligere reagert på dette, uten at det har blitt fulgt opp rettslig. Ifølge TV2 skal også VGTV tidligere ha vist høydepunkter fra Eliteserien.

Jussen
Nyhetsretten er lovfestet i åndsverkloven § 45a (5), og lyder som følger:

«Uten hinder av denne bestemmelsen kan et fjernsynsselskap som er etablert innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet i sine generelle nyhetssendinger, vederlagsfritt sende korte utdrag fra begivenheter av stor interesse for allmennheten som et annet fjernsynsselskap har eksklusive rettigheter til å sende fra. Korte utdrag fra slik begivenhet skal ikke være lengre enn det nyhetsformålet tilsier, og kan uansett ikke overstige 90 sekunder. Utdrag kan bare gjengis så lenge begiven­heten har nyhetsinteresse. Utdragets kilde skal angis med mindre det av praktiske grunner er umulig, og den opprinnelige sendingens karakter må ikke forandres eller forringes. Etter at fjernsynsselskapet har sendt utdrag i kring­kastings­sending, kan selskapet gjøre den samme nyhetssendingen som utdraget inngår i, tilgjengelig som audiovisuell bestillingstjeneste.» (våre utehvevninger)

Den gode gamle
Bestemmelsen skal sikre at fjernsynsselskaper på rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår har tilgang til begivenheter av stor interesse for allmennheten som et annet fjernsynsselskap har eksklusive rettigheter til å sende fra. Bestemmelsen gjør unntak fra hoved­regelen i åvl. § 45 (1) som fastsetter at en kringkastingssending, eller deler derav, ikke må gjøres tilgjengelig for allmenheten i ervervs­øyemed uten kringkastingsforetaket sitt samtykke.

Unntaket i § 45 (5) bygger på AMT direktivet artikkel 15 og skal ivareta allmenhetens interesse og behov for informasjon om aktuelle nyhetshendelser. Bestemmelsen tar imidlertid også sikte på å ivareta rettighetshavers interesser ved at slike hendelser må være av en kvalifisert («stor») betydning. Ettersom nyhetsretten er et unntak fra en enerett, vil det av fortuberegnelighetshensyn være naturlig at bestemmelsen skisserer de ytre rammene for nyhetsretten.

Ettersom AMT-direktivet ikke definerer nærmere hva som skal anses som «event of high interest to the public”, vil dette i stor grad være opp til medlemsstatene å avgjøre, noe som også tilsynelatende har ført til noe variasjon i fortolkningen. I punkt 49 av direktivets fortale nevnes imidlertid “Olympic Games, the football World Cup and the European football championship” som eksempler på begivenheter som vil kunne være omfattet av nyhetsretten. Det uttales også eksplisitt at nyhetsretten vil kunne omfatte «national ... events». Fortalen punkt 55 presiserer videre at uttrykket «event of high interest to the public» ikke skal omfatte samling av korte utdrag i underholdningsprogrammer.

Ifølge forarbeidene til endringsloven som implementerte AMT-direktivet i norsk rett (Prop. 9 L (2012-2013) må spørsmålet vurderes konkret. Som et utgangspunkt vil det faktum «At en kringkaster har sikret seg eksklusive senderettigheter til en begivenhet og en annen kringkaster ønsker å sende nyhetsutdrag, indikere[r] at begivenheten er av stor interesse for allmennheten» (pkt. 9.1.6.4 på side 102). Fra dette utgangspunktet må det imidlertid «I enkelte tilfeller ... foretas en nærmere vurdering, der sentrale momenter vil være hvor stor del av befolkningen som interesserer seg for den aktuelle begivenheten og hvor stor nyhetsinteresse begivenheten har» (ibid).

Selv om flere av Immaterialrettstrollets hoder rent subjektivt ikke vil utelukke at fotballhøydepunkter fra en nasjonal seriekamp er av tilstrekkelig interesse for allmenheten, vil dette kunne bli et av flere interessante spørsmål å få belyst i en eventuell rettsprosess. Et potensielt interessant spørsmål i denne forbindelse er hva som skal anses som den rettslig relevante begivenheten, for eksempel hver enkelt kamp, eller serierunden som sådan. I forarbeidene (Prop. 9 L (2012-2013) ble det i denne sammenheng uttalt slike spørsmål må vurderes konkret, og at:

«for idrettsarrangementer som består av ulike idrettsgrener, er et naturlig utgangspunkt at hver enkelt idrettsgren kan anses som én begivenhet. Hvis det er tale om et idrettsarrangement innenfor en idrettsgren, kan det synes som et rimelig utgangspunkt at hver konkurransedag anses som én begivenhet» (pkt. 9.1.6.4 på side 102)

Uttalelsen i andre setning kan nok sies å trekke i retning av at hver kamp i en serierunde, som et utgangspunkt, er en «begivenhet» etter åvl. § 45 (5).

Som en kuriositet i denne anledning nevnes det at i Østerrike, forut for implementering av AMT-direktivet, fastslått i rettsprakis at innslag fra hver kamp i den hjemlige fotballigaen var dekket av nyhetsretten, og at det var særlig anledning til å vise mål, situasjoner hvor straffespark blir tildelt, skudd i stang eller tverligger, hendelser som fører til rødt kort (utvisning) og tilskuerbråk innenfor de 90 sekundene nyhetsretten maksimalt omfatter.[1]

Tidsaspektet vil også kunne være av interesse, nærmere bestemt hvorvidt fortløpende visning av høydepunkter fra en fotballkamp/serierunde vil kunne være av «stor betydning for allmenheten», eller om en slik karakteristikk må reserveres kun for ferdigspilte kamper/serierunder.

Programleder, eksperter og... eksperter under studiosending av FotballXtra
Kilde: rb.no/TV2
I forabeidene (Prop. 9 L (2012-2013)) ble det pekt på det særlige spørsmålet «om begivenheten eller hovedkringkastingen av begiven­heten skal være avsluttet før det kan sendes korte nyhets­reportasjer» (pkt. 9.1.6.6). Kultur­departementet valgte imidlertid ikke å ta med en slik tidsbegrensning i det endelige forslaget, noe som kan tale for at en slik begrensning ikke bør innfortolkes.

Spørsmål om i hvilken grad den som påberoper seg nyhetsretten gjør dette også for andre formål enn for å utelukkende dekke en nyhetsbegivenhet, f.eks. «å sikre mer innhold og seere til studiosendingen», vil også kunne komme på spissen. Slike formål kan vel også strengt tatt sies å ligge bak enhver moderne nyhetsdekning, i større eller mindre grad.

En annen potensielt interessant duell i kampen er hvorvidt høydepunktenes lengde i TV2s FotballXtra er proporsjonale med nyhetsformålet. TV2s nyhets- og sportsredaktør Jan Ove Aarsæther uttalte i forbindelse med at konflikten blusset opp blant annet at «Det avgjørende er at dette skjer i en sportsnyhetssending og at man ikke bruker mer enn det tillatte antall sekunder. Så veldig komplisert er det ikke».

Selv om maksgrensen etter den norske bestemmelsen er på 90 sekunder, kan det ikke utelukkes at det er tilstrekkelig for nyhetsformålet at kun utvalgte høydepunkter, eksempelvis avgjørende scoringer, for at dette skal anses oppfylt. I enkelte EU-medlemsland kan imidlertid også lengre innslag enn 90 sekunder omfattes av nyhetsretten.

Årsæthers uttalelse peker også på et tredje - men ikke desto mindre interessant – spørsmål, nemlig hvorvidt innlagte sportsnyhetssendinger (i en annen sportssending) oppfyller kravet til «generelle nyhetssendinger». Med fare for å sende avgårde en skikkelig lompe, synes bestemmelsen etter ordlyden å omfatte noe mer enn rene sportsnyheter, og i hvert fall at sendingen må omfatte noe mer enn innslag fra èn enkelthendelse, og muligens også noe mer enn èn type hendelser. Av en viss interesse i denne sammenheng er uttalelsen i punkt 55 (1) til AMT-direktivets om at dedikerte sportskanaler også vil kunne være omfattet av nyhetsretten.

En rekke andre spørsmål vil også kunne bli aktuelle, som for eksempel kompensasjon for rettighetshaver ved utnyttelse av nyhetsretten og prosessuelle spørsmål ved en evt. midlertidig forføyning. Immaterialrettstrollet kommer tilbake med en nærmere omtale av disse, og de ovennevnte problemstillingene, når dommeren har blåst i fløyta, eller saken løses på annen måte.


Vet vi svaret på årets påskekrim neste påske?
Kilde: TV2/Designbasen.no
Immaterialrettstrollet vil også benytte anledningen til å ønske alle sine lesere GOD PÅSKE!

*Innlegget baserer seg på en gjennomgang av ulike medieomtaler av saken. Immaterialrettstrollet har i skrivende stund ikke fått tilgang på stevningen.



[1] Se avgjørelser av Verwaltungsgerichtshof av 20. desember 2005, saksreferanse 2004/04/0199, og Verfassungsgerichtshof av 1. desember 2006, saksreferanser B 551/06-13 og B 567/06-15.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar