Nytt nummer av NIR (6/17)

Nok et nummer (6/17) av immaterialrettstidsskriftet Nordisk Immateriellt Rättsskydd er tilgjengelig (krever abonnement).

I dette nummeret er det opphavsretten som er i fokus, og utgivelsen inneholder blant annet Oppdateringer innen opphavsretten i Norge, Sverige, Danmark og Finland siden 2015, først i pennen av henholdsvis Espen Arneberg Børset, Anders Olin, Nicky Valbjørn Trebbien og Jorma Waldén.

Nummeret er forøvrig en avtalelisens-spesial, og inneholder en rekke artikler knyttet til de nordiske avtalelisensordningene. Jan Rosèn skriver om Den nordiske avtalelisensen - karaktäristika, kvaliteter och tillkortakommanden, mens Astrid M. Lund bidrar med artikkelen The Nordic Extended Collective Licence – Particular Aspects.

Deretter følger noen artikler med et mer komparativt fokus. Johan Axhamn skriver om The Consistency of the Nordic Extended Collective Licencing Model with International Copyright Conventions and EU Copyright Norms, Tone Knapstad om Extended Collective Licences and Other Extension-Based Solutions Outside of the Nordic Countries, mens Olav Stokkmo skriver om The Extended Collective Licensing Agreement, or the Extension of Voluntary Licensing Agreements around the World.

Harald Irgens-Jensen bidrar også med artikkelen Tendensen til ’total buy-outs’, opphavsmannens krav på rimelig vederlag, avtalelisenser og konkurranserett, og Peter Schønning skriver om Problemstillingen vedrørende grænseoverskridende aftalelicens. 

Endelig inneholder utgivelsen artiklene The European Union’s Proposed Measures to Improve Licensing Practices and Ensure Wider Access to Content in Cultural Heritage Institutions and their Compatibility with the Nordic ECL System av Rán Tryggvadottir, Extended Collective Licensing and Aspects of Territoriality. Is a Global Library a Vision or Utopia? av Jerker Rydèn, og Extended Collective Licenses that have Failed: Two Case Studies av Martti Kivistö.

Høring om endringer i åndsverkloven – forslag om generell avtalelisens og gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv (2012/28/EU)

Kulturdepartementet sendte 1.7.2014 et notat med forslag om endringer i åndsverkloven ut på høring. De foreslåtte endringene knytter seg for det første til reglene om avtalelisens, i form av et forslag om innføring av en generell avtalelisensbestemmelse, etter modell fra Danmark og Sverige. I motsetning til eksisterende avtalelisensbestemmelser, som er begrenset til bestemte former for utnyttelse, vil en slik generell avtalelisens kunne utløse  rett til alle former for bruk, der det på et avgrenset område er inngått avtale med en representativ forvaltningsorganisasjon. Dette gjøres gjennom et nytt andre ledd til åvl. § 36:

«Avtalelisens kan også anvendes i tilfeller som ikke omfattes av paragrafene som er nevnt i første ledd, når en bruker på et nærmere avgrenset område har inngått avtale med organisasjon som nevnt i § 38a om bruk av offentliggjorte verk (generell avtalelisens). Dette gjelder likevel ikke om opphavsmannen overfor noen av partene i avtalen har nedlagt forbud mot bruk av verket, eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg bruk av verket.»

I tillegg foreslås det visse endringer i reglene om tvisteløsning knyttet til avtalelisens­bestemmelsene.

"Jeg fant, jeg fant. Hva fant du? Et hitteverk!"
(Tegning; Theodor Kittelsen)

For det andre foreslås regler om gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv (2012/28/EU) i norsk rett. Hitteverk («orphan works») er verk hvor man ikke klarer å finne rettighetshaver. Hitteverkdirektivet gir regler om en felleseuropeisk klareringsordning for utnyttelse av slike verk i digitale bibliotek tilhørende offentlige bibliotek, utdanningsinstitusjoner, museer, allmennkringkastere m.v. Direktivets hovedtanke er at slike institusjoner skal foreta et omfattende søk etter rettighetshavere, og om rettighetshaver ikke lokaliseres gis det rett til å utnytte verket på bestemte måter. Informasjonen om verket og søket skal deretter lagres i en felleseuropeisk database som skal være søkbar for tilsvarende institusjoner andre steder i EØS-området. 

Til sist foreslås en mindre endring om oppheving av den lovbestemte ordningen med et sakkyndig råd i åndsverkloven § 53.

Høringsfristen er satt til 12.9.2014.