06 november 2014

Lovligheten av inline-lenking, krystallklart etter filtrering gjennom EU-domstolen?

Den 21 oktober i år traff EU-domstolen sin avgjørelse i den såkalte BestWater-saken (C-348/13) som gjaldt lovligheten av inline-lenking på internett (avgjørelsen foreligger kun på fransk og tysk). Inline-lenking innebærer i korthet at det opprettes en lenke mellom materiale som alt er tilgjengeliggjort på internett som gjør at materialet vises på en annen nettside, men på en slik måte at det ikke er synlig for brukeren at det dreier seg om en lenke. Materialet vil derfor oppleves av brukeren som en integrert del av nettsiden hvor det til slutt vises. Det er velkjent at et godt eksempel ofte kan si mer enn tusen ord. Trollet har derfor tillatt seg å legge ved en inline-lenke til trollets "favorittbidrag" fra Eurovision Song Contest i 2013.


Lenken i BestWater-saken var imidlertid ikke av det utpreget musikalske slaget, men snarere en reklamefilm som skulle promotere vannfiltre. Filmen ble deretter angivelig lastet opp på Youtube hvor de saksøkte fant filmen og deretter lenket denne til sin hjemmeside.

Sakens sentrale spørsmål var hvorvidt lenkingen foretatt av de saksøkte kunne utgjøre en opphavsrettslig tilgjengeliggjøringshandling i strid med opphavsmannens enerett etter artikkel 3(1) i EUs opphavsrettsdirektiv (populært kalt Infosoc-direktivet).

EU-domstolen anså spørsmålet for å være rimelig klart i lys av domstolens tidligere avgjørelse i Svensson-saken (C-466/12) og behandlet derfor saken etter den forenklede prosedyren foreskrevet i artikkel 99 i domstolens Rules of Procedure of the Court of Justice.

Det var derfor ikke overraskende at EU-domstolen la til grunn at en tilgjengeliggjøringshandling på internett ikke ville innebære en opphavsrettskrenkende handling etter artikkel 3(1) med mindre den nye tilgjengeliggjøringen
  • er skjedd gjennom bruk av andre teknologiske midler enn det som ble brukt i den første tilgjengeliggjøringen som skjedde med opphavsmannens samtykke; eller den er
  • skjedd overfor et nytt publikum som opphavsmannen ikke hadde tatt i betraktning da han tillot den første tilgjengeliggjøringshandlingen.
I korthet, innebærer avgjørelsen at rettighetshavere som ønsker å beskytte sitt materiale på internett mot lenker bør legge ut innholdet i lukkede løsninger hvor allmennheten ikke har adgang, og hvor verkstilgangen er forbeholdt en lukket krets. Rettighetshavere som ikke tilgjengeliggjør materiale på internett vil fortsatt ha lite å frykte, all den tid internett-lenker basert på uatoriserte opplastinger av deres verk ikke omfattes av EU-domstolens "frisone" for internett-lenking.

Det er også et åpent spørsmål hvorvidt EU-domstolens avgjørelse primært er noe som vil komme private internettbrukere til gode, da uautorisert lenking av næringsdrivendes materiale som foretas av konkurrenter, f.eks. i markedsføringsformål, vil kunne rammes av markedsføringslovens regler som lovens generalklausul i § 25, eller av begrensningene for sammenliknende reklame som også vil kunne rammes av varemerkelovens § 4.

Det er derfor fortsatt all grunn til å utvise vett på nett.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar