Månedsoppsummering: April 2019

Etter en nokså hektisk start på året på immaterialrettsfronten roet det seg noe ned i april. Noen interessante avgjørelser og saker kom likevel, og vi begynner med Oslo tingretts dom av 16. april i den såkalte JALLASPRITE-saken (TOSLO-2018-149601-2). Som de fleste har fått med seg gjelder saken O. Mathiesens bruk av betegnelsene JALLA JALLASPRITE og JALLA JALLAXXXXXX på sin sitronbrus. The Coca Cola Company hevdet at det opprinnelige JALLASPRITE-navnet gjorde inngrep i deres varemerke SPRITE, og krevde at O. Mathiesen fjernet dette, noe O. Mathiesen etterhvert gjorde. Coca Cola var imidlertid ikke fornøyd med O. Mathiesens endring til JALLAXXXXXX-navnet, som etter deres oppfatning henspilte på en sensur av JALLASPRITE-navnet som var i strid med god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25.

JALLA JALLAXXXXXX fra bryggeriet O.Mathiesen

Foto: O. Mathiesen (fra Vårt Oslo)

Da hovedsaken kom opp for Oslo tingrett hadde Coca Cola tidligere fått medhold av tingretten i forføyningssaken (omtalt av IP-trollet her) i at JALLAXXXXXX-navnet utgjorde en krenkelse etter mfl. § 25, men ikke i at det forelå sikringsgrunn for tilbakekalling av de flaskene som bar JALLASPRITE-navnet (eller av flasker der dette navnet ikke var synlig) og som fremdeles var i omsetning. Tingrettens kjennelse ble i hovedsak opprettholdt av Borgarting lagmannsrett.

For Oslo tingrett i hovedsaken var det også anført at bruken av det opprinnelige JALLASPRITE-navnet innebar en krenkelse av varemerket SPRITE etter varemerkeloven § 4 (1) og (2). Tingretten konkluderte først med at JALLASPRITE-navnet utgjorde en krenkelse av Coca Colas velkjente varemerke SPRITE etter vml. § 4 (2). O. Mathiesen måtte derfor forbys å bruke merket etter vml. § 57. Coca Cola fikk også medhold i at O. Mathiesen må merke om flasker påført JALLASPRITE-navnet samt fjerne gjenstående flasker som bærer navnet fra handelen og destruere frittstående JALLASPRITE-etiketter og markedsføringsmateriell etter vml. § 59. Retten konkluderte også med at bruken av JALLAXXXXXX-navnet utgjør en krenkelse av Coca Colas vern etter mfl. § 25. Ved denne vurderingen ble det særlig lagt vekt på måten O. Mathiesen på en illojal måte hadde søkt å oppnå og vinkle medieoppmerksomhet rundt saken. O. Mathisen ble derfor pålagt å fjerne samtlige flasker og markedsføringsmateriell merket med JALLAXXXXXX-navnet fra handelen samt destruere alle frittstående etiketter og markedsføringsmateriell merket med navnet, etter analogisk anvendelse av varemerkeloven § 59. O. Mathiesen ble endelig dømt til å betale erstatning til Coca Cola etter varemerkeloven § 58 (3) og markedsføringsloven § 48b (1) bokstav a) jf. siste ledd med kr 281 329,-. Det er foreløpig ikke kjent om avgjørelsen ankes.

Det kombinerte merket APPEAR TV (reg.nr. 251877)

Kilde: Patentstyret

Den 5. april kom også Borgarting lagmannsretts avgjørelse i den såkalte Appear TV-saken (LB-2017-174735). Oslo tingrett kom i 2017 til at registreringen av ordmerket APPEAR måtte kjennes ugyldig, og at Telenor Digital AS’/Video Communication Services AS’ domenenavn appear.in og varianter av dette ikke gjorde inngrep i Appear TV AS’ kombinerte merke som også inneholdt betegnelsen «Appear TV» (avgjørelsen omtalt av IP-trollet her).

Lagmannsretten var ikke enig med tingretten i gyldighetsspørsmålet og kom til at både ordmerket APPEAR og det kombinerte merket APPEAR TV (tilsynelatende nokså klart) måtte opprettholdes. Videre kom lagmannsretten til at Telenor/Video Communication Services bruk av domenenavnene appear.in og appear.no var forvekselbare både med ordmerket APPEAR og det kombinerte merket APPEAR TV, og derfor utgjorde varemerkeinngrep etter varemerkeloven § 4 (1) bokstav b). Appear TV fikk også medhold i kravet om at domenenavnene appear.in og appear.no må overføres til selskapet etter varemerkeloven § 59. Telenor/Video Communication Services ble også dømt til å betale erstatning tilsvarende en rimelig lisensavgift etter varemerkeloven § 58 (1) bokstav a). Det er foreløpig ikke kjent om avgjørelsen ankes.

Lyktestopler ved Rådhusplassen i Oslo med

sokkel og pynteringer fra Arne Nystrøm.

Kilde: NKU

Den siste saken som omtales fra norske domstoler denne måneden er Søre Sunnmøre tingretts (det er på Sunnmøre og i Oslo det skjer om dagen!) avgjørelse i saken mellom Nystrøm Design AS og Vik Ørsta AS (18-152597TVI-SOSU). Forholdet var at Vik Ørsta, etter noe forutgående dialog med Nystrøm Design tilbake på slutten av 90-tallet, hadde produsert pyntesokler og pynteringer til lysmaster. Nystrøm Design hevdet at disse produktene var etterligninger av deres produkter, og klaget i første omgang inn Vik Ørsta for Næringslivets Konkurranseutvalg (NKU) for brudd på markedsføringsloven §§ 25 og 30. NKU (NKU sak 3/18) var uenig med Nystrøm Design i at Vik Ørstas produkter utgjorde ulovlige etterligninger etter § 30 ettersom det etter deres oppfatning ikke forelå noen forvekslingsfare. NKU uttalte imidlertid at Vik Ørstas etterligninger av Arne Nystrøms tegninger av sokler og pynteringer uten å innhente samtykke fra Nystrøm etter forholdene var i strid med god forretningsskikk etter § 25.

Etter noe etterfølgende dialog mellom partene tok Nystrøm Design ut søksmål med påstand om at Vik Ørstas produksjon av de aktuelle soklene og pyntelistene var i strid med god forretningsskikk. Tingretten mente Vik Ørsta hadde utøvd sin variasjonsplikt i så stor grad at det ikke forelå noen forvekslingsfare. Retten mente heller ikke de konkrete omstendighetene ved kontakten mellom partene tilsa at det eksisterte et tillitsforhold eller samarbeid mellom partene som tilsier at Vik Ørsta har opptrådt illojalt ved produksjonen av de aktuelle produktene, og frifant derfor Vik Ørsta for brudd på god forretningsskikk etter § 25. Det er også interessant at tingretten velger å frita Nystrøm Design for Vik Ørsta saksomkostninger, blant annet under henvisning til at de vant frem i NKU (og derfor hadde god grunn til å få saken prøvet) og styrkeforholdet mellom partene.

Vik Ørstas sokler og pynteringer med

vakre Sunnmøre i bakgrunnen.

Kilde: NKU

I tillegg har det kommet et knippe avgjørelser fra KFIR i patent- og kjennetegnssaker i måneden som har gått.

I EU har Rådet godkjent digitalmarkedsdirektivet. Dette innebærer at direktivet er endelig vedtatt, og medlemsstatene er dermed forpliktet til å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning. Direktivet er EØS-relevant, og Norge er derfor forpliktet til å gjøre det til en del av EØS-avtalen og endre åndsverkloven i samsvar med direktivet.

Midt i påsken ble også den foreslåtte endringen av forordningen om supplerende beskyttelsessertifikater (SPC) godkjent av EU-parlamentet. Den foreslåtte endringen går i hovedsak ut på å innføre en såkalt «manufacturing waiver» for SPCer i kraft, slik at produsenter av generiske og biosimilære legemidler får adgang til å produsere disse i EU utelukkende for eksport til tredjeland samt lagre slike produkter i EU de siste 6 månedene før SPCet utløper. Bakgrunnen for forslaget er de konkurransemessige ulempene forbudet etter nåværende SPC-forordning skaper for slike produsenter etablert i EU sammenlignet produsenter etablert utenfor unionen. Endringen må formelt godkjennes av Rådet før den kan tre i kraft.

Foto: Softeis - CC BY-SA 3.0

Den 8. april henviste EPOs president to spørsmål om patenterbarheten av produkter som er resultatet av eller som er definert av tradisjonelle fremgangsmåter for fremstilling av planter, dvs. gjennom normal foredling og formering til behandling i EPOs utvidede appellkammer (omtalt av IP-trollet her). Bakgrunnen for henvisningen er et av EPOs tekniske appellkamres avgjørelse i T 1063/18 SYNGENTA/Extreme dark green, blocky peppers, hvor det legges til grunn at EPC regel 28 andre ledd, som forbyr patentering av «plants or animals exclusively obtained by means of an essentially biological process», er i strid med EPC artikkel 53 bokstav b. Saken reiser interessante spørsmål både om de materielle reglene om patentering av produkter som er resultatet av foredling, EPOs administrative råds kompetanse til å utfylle EPC gjennom forskriftene og forholdet mellom EPO og EU.

Av andre nyhetssaker har vi kunnet lese at transportselskapet VY (nei, det er neppe nødvendig med noen nærmere introduksjon her) har henvendt seg til mannen bak Twitterkontoen VyNotTravel, Jonas Ali Ghanizadeh, og angivelig bedt han fjerne Vys logo fra kontoens profilbilde, samt avslutte kontoen. VY var også tidligere i måneden i medienes søkelys etter at andre selskaper som allerede benytter betegnelsen «VY» i sine foretaksnavn har varslet mulig søksmål for brudd på god forretningsskikk etter varemerkeloven § 15.

I påsken ble det også kjent at Helly Hansen har saksøkt den amerikanske klesprodusenten Off-White for varemerkeinngrep i USA. Helly Hansen hevder at Off-White gjør inngrep i deres stripebånd-varemerke (blant annet brukt langs ermene på en del Helly Hansen-produkter). Off-White har forøvrig registrert sitt eget stripebånd-varemerke i USA, som også står sentralt i saken.

Like før påske ble også det rendyrkede IP-advokatfirmaet GjessingReimers startet opp i Oslo. Firmaet består foreløpig av tidligere ansatte i Grettes IP-avdeling, herunder IP-trollets Yngve Øyehaug Opsvik.

Immaterialrettstrollet 5 år!

© Theodor Kittilsen (i det fri)

April er også måneden for en del faste årlige innslag og markeringer, og den første er bokstavelig talt aprilsnarr på 1. april. IP-trollet kunne i år melde narre om at EPO innfører egne krav for patentsøknader fra kvinnelige oppfinnere, for å få opp andelen av kvinnelige patentsøkere og i «større grad hensynta det annet kjønns særegenheter». Den 23. april gikk verdens bok- og opphavsrettsdag av stabelen i regi av UNESCO (FN). I år var 24. gang denne dagen ble markert, og dagen brukes til å promotere lesing generelt, særlig i vanskeligstilte områder. Den 25. april markerte også Immaterialrettstrollet 5-årsjubileum.

Det ligger også an til å skje mye i mai, med blant annet flere interessante avgjørelser ventet (dom i Kristoffersen-saken ventet allerede i dag 6. mai). I tillegg arrangeres Bergen Immaterialrettsforum 8. mai kl. 14.15 på Dragefjellet. Denne gangen er det Merete Endestad (UiB) som holder foredrag om opphavsrett i konkurs, et emne hun nylig disputerte for ph.d.-graden. Den 23. mai avholdes andre samling av NIR Ung hos Advokatfirmaet BAHR i Oslo, og temaet denne gang er IPR-prosess. Dagen etter (24. mai) avholdes den stjernespekkede European Copyright Society-konferansen med temaet «A copyright for authors and perfomers» i regi av ECS og Universitetet i Oslo. En fullstendig oversikt over IP-arrangementer i mai finner du i arrangementskalenderen og nede i menyen til høyre.

OBS! Husk at du også kan få nyhetsoppdateringer fortløpende gjennom måneden ved å følge Immaterialrettstrollet på Facebook og LinkedIn.