Oslo tingrett: Varemerket ZEROVISION beskrivende for røykmaskiner og sikkerhetssystemer

Skrevet av gjestetroll, Frida Sophie Stang (Selmer)

Den 17. juni avsa Oslo tingrett dom i saken mellom Verisure Sàrl og Klagenemda for Industrielle Rettigheter (sak 21-181946TVI-TOSL/04). Saken gjaldt spørsmålet om KFIRs avgjørelse om å nekte registrering av ordmerket ZEROVISION var gyldig, herunder om ZEROVISION var beskrivende og manglet særpreg for maskiner som generer kunstig røyk i vareklasse 7 og sikkerhetsalarmsystemer i vareklasse 9. Retten kom til at ZEROVISION måtte anses beskrivende for de søkte varene slik at vilkårene for registrering ikke var oppfylt. KFIRs avgjørelse ble dermed opprettholdt.

Saksøker i saken var Verisure Sàrl (Verisure), et internasjonalt sikkerhetsselskap med hovedkontor i Sveits som selger alarmsystemer til både bedrifter og boliger. I Norge er datterselskapet Verisure AS et av Norges ledende alarmselskap. Produktet "ZEROVISION" er et alarmsystem fra Verisure som ved et innbrudd utløser en røykkanon for å tåkelegge lokalet innbruddstyven eller inntrengeren befinner seg i. 

En annen av Verisures varemerkeregistreringer
i Norge, reg. nr. 201917210 (kilde: Patentstyret)

Den 12. april 2018 søkte Verisure om registrering av ordmerket ZEROVISION til Patentstyret for varemerket i klasse 7, 9 og 45. Søknaden ble avdelt 9. mars 2020. Patentstyret fant ordmerket særpreget for en del av varene, og ble registrert med registreringsnummer 309597 for klasse 9 (ikke sikkerhetsalarmsystemer) og klasse 45.

Ved ny avdelt søknad ble Verisures søknad begrenset til registrering av ordmerke i klasse 7 (maskiner som generer gunstig røyk) og klasse 9 (sikkerhetsalarmsystemer, unntatt for kjøretøyer). Patentstyret avslo søknaden 3. mai 2021 med begrunnelse om at ZEROVISION er beskrivende og manglet særpreg, jf. varemerkeloven § 14. Avslaget ble klaget inn til KFIR som ved vedtak 3. november 2021 fullt ut oppretthold Patentstyrets avslag. Verisure tok saken videre til tingretten som avsa dom 17. juni i år.

For Oslo tingrett anførte Verisure blant annet at KFIR hadde lagt til grunn en for streng tolkning av registreringsvilkårene, og at gjennomsnittsforbrukeren ikke ville oppfatte kombinasjonen av "null" og "syn" eller "sikt" som direkte beskrivende for produktene. Det forelå etter saksøkers syn heller ikke noe friholdelsesbehov for denne ordsammenstillingen i markedet. I tillegg ble det vist til at varemerket er godkjent og registrert for disse varene i flere andre europeiske jurisdiksjoner.

Spørsmålet for retten var hvorvidt ordmerket ZEROVISION er beskrivende etter varemerkeloven § 14 (2) bokstav a), og eventuelt om merket innehar tilstrekkelig iboende særpreg etter bestemmelsens (1). Oslo tingrett viste innledningsvis til at kravet til særpreg innebærer at merke må ha evne til å tiltrekke seg en viss oppmerksomhet av slik art at det er egnet til å feste seg i erindringen til dem som møter merket, jf. Gule Sider. Med henvisning til Stortorvet Gjestgiveri vises det videre til at "hvis et merke består av en kombinasjon av ordelementer som i seg selv er beskrivende for egenskaper ved varen eller tjenesten, må som regel også kombinasjonen anses beskrivende".

Det avgjørende i ved vurderingen av særpreg og forbudet mot beskrivende merker er hvordan gjennomsnittsforbrukeren oppfatter merket. I denne saken konkluderer Oslo tingrett med at gjennomsnittsforbrukeren ville oppfatte ordet som "ser ingenting" eller "null sikt". Spørsmålet var så om merket var tilstrekkelig distinktivt for de aktuelle varene omfattet av søknaden.

Retten mener "klart" at ZEROVISION er beskrivende for maskiner som generer kunstig røyk i klasse 7, og at ZEROVISION ville oppfattes som en kvalitetsindikator for røykmaskinen. Merket ville etter rettens syn også oppfattes som beskrivende for sikkerhetsalarmsystemer i klasse 9. Gjennomsnittsforbruken ville oppfatte ZEROVISION som en indikasjon for og beskrivelse av type sikkerhetsalarmsystem. Basert på bevisførselen ble det lagt til grunn at røyklegging ikke var en uvanlig variant av sikkerhetsalarmsystemer. I den forbindelse ble det også pekt på at det er tilstrekkelig at ZEROVISION eventuelt er beskrivende for én type røykmaskiner, og at det ikke er avgjørende om ZEROVISION ikke er beskrivende for andre typer sikkerhetsalarmsystemer i klasse 9.

Retten peker til slutt på friholdelsesbehovet, og understreker at andre tilbydere av tilsvarende systemer må ha mulighet til å beskrive produktene med ZEROVISION. Friholdelsesbehovet gjelder tilsynelatende også sikkerhetsalarmkonkurrenter som operer med andre typer alarmsystem enn røyk.

Hva gjaldt registrering i andre EU-land peker retten på at selv om det er et sentralt mål at varemerkeretten i EU er harmonisert, så er det ikke et mål at resultatene i enkeltsaker skal være harmoniserte. Med henvisning til Høyesteretts avgjørelse GOD MORGON hadde det ikke avgjørende betydning at ZEROVISION var registrert i andre jurisdiksjoner for de samme varer. Det er grunn til å stille et visst spørsmålstegn ved rettens behandling av registrering av ZEROVISION i andre jurisdiksjoner.

Konsekvensen av å skulle harmonisere lovtolkningen vil i de fleste tilfeller medføre en harmonisering av resultatet – såfremt saksforholdet er tilstrekkelig likt. Det er likevel klart grunnlag for at utfallet av et registreringsspørsmål av ulike hensyn kan slå ulikt ut i enkelte land. For eksempel kan det være snakk om språklige forskjeller ved hvordan ord og uttrykk brukes og hva de assosieres med, eller det kan være tale om forskjellige bruksmåter for ulike varer i det enkelte land. Det er etter mitt syn dette Høyesterett støttet seg til i GOD MORGON hvor det aksepteres at det ikke er noen automatikk for resultatlikhet i enkeltsaker. Dersom registreringsspørsmålet skal slå ulikt er dette betinget av at det nettopp er noe i den skjønnsmessige vurderingen som tilsier at registreringen får et annet resultat.

Illustrasjon på Verisure's alarmsystem ZeroVision
(kilde: Verisure) 

Avgjørelsene Tretorn, NEVER STOP EXPLORING og Brooks omhandlet alle spørsmål om registreringsnektelser og i samtlige saker ble det ansett som et relevant moment at det aktuelle merket var blitt registrert under andre jurisdiksjoner. Det påpekes at momentet ikke har avgjørende betydning, men dersom det ikke foreligger særlige forhold som tilsier at merkene ikke er sammenlignbare synes harmoniseringshensyn å være tungtveiende.  

Hensynet til rettsenhet og harmonisering av varemerkeretten i EU, herunder målsettingen om like konkurransevilkår, tilsier at dersom slike landsspesifikke forhold har betydning for registreringsspørsmålet så bør det fremgå tydelig av avgjørelsen.

Retten kunne med fordel pekt på hvilke forhold som medfører at ZEROVISION vil bli oppfattet annerledes i Norge enn i øvrige EU-land hvor det er blitt registrert (selv om det er vanskelig å se hva dette skulle vært), eller at det ikke foreligger en tilstrekkelig enhetlig og utbredt praksis til at det anses relevant. I avgjørelsen bemerkes det at registreringsbeslutningene for de øvrige land er ubegrunnede, og dels dreier det seg om uprøvd overføring fra registrering i ett register til et annet lands register (EUIPO til UK). Det kan tenkes at dette utsagnet er ment å bety at praksisen ikke er omfattende nok til å gis betydning. Det er likevel høyst usikkert om uttalelsen innebærer at andre lands praksis ville fått betydning dersom de nasjonale registreringsbeslutningene var begrunnede.

Alt i alt er ikke resultatet i dommen særlig overraskende. Varemerkeretten fortsetter å holde seg på en streng linje av hva som er tilstrekkelig særpreg. At betegnelsen «zerovision» («ser ingenting» eller «null sikt») paradoksalt nok ikke akkurat vil være noe salgsargument for mer typiske alarmsystemer som videoovervåkning er da ikke avgjørende.

Å finne et særpreget varemerke som også gir assosiasjoner til hvilke varer eller tjenester som selges under merket ser ikke ut til å bli mindre krevende med det første.

Av Frida Sophie Stang, Advokatfirmaet Selmer AS