Rapport fra Sandefjord: Det årlige opphavsrettskurset 2019

"Opphavsrett og ytringsfrihet", Åse Konsmo

Foto: Jenny Marie Solgård

Tradisjon tro var godt over 100 opphavsrettsjurister og andre fra ulike kreative bransjer samlet i Sandefjord forrige uke (14. -15. mars) til Det årlige opphavsrettskurset i regi av Juristenes Utdanningssenter (JUS).

Som vanlig var den årlige oppdateringen på opphavsrettsområdet første post på programmet. Denne ble i år ledet av Harald Irgens-Jensen (UiO) og Irina Eidsvold-Tøien (BI). Hovedfokuset var naturlig nok på det siste års utvikling rundt digitalmarkedsdirektivet, som EU-parlamentet etter planen skal stemme over neste uke (bl.a. omtalt av IP-trollet her). Foredragsholderne fremhevet særlig at den digitale dimensjonen også i 2018 var den største driveren for utviklingen på opphavsrettsområdet.

Etter en kort kaffepause gav Espen Arneberg Børset fra Kulturdepartementet et kjærkomment innblikk i departementets aktuelle saker. Det er tydelig at det jobbes hardt i Grubbegata blant annet med oppfølging av ny åndsverklov (også ved eventuell implementering av digitalmarkedsdirektivet), gjennomføring av CRM-direktivet og portabilitetsforordningen i norsk rett (som i likhet med GDPR illustrerer de lovgivningstekniske ulempene med EØS-avtalens system), samt kartlegging av eventuelle konsekvenser ved Brexit.

Etter lunsj første dag holdt også Ole-Andreas Rognstad (UiO) et innlegg om opphavsrett som eiendomsrett, både i mer tradisjonell og moderne forstand (det siste særlig i lys av hvordan begrepet «intellectual property» brukes på engelsk). Foredraget bygger på Rognstads bok «Property Aspects of Intellectual Property”, som ble utgitt ifjor. I boken drøftes likheter og ulikheter mellom eiendomsrett til fysiske ting og opphavsrett. Rognstad fremhever særlig at det må trekkes et skille mellom det tingsrettslige og det menneskerettslig eiendomsbegrep i relasjon til opphavsretten. Slik undertegnede forstår Rognstad må en i hvert fall være forsiktig med å trekke analogier fra tingsretten til opphavsretten, til tross for at opphavsrettigheter er formuesrettigheter (og «eiendom» i den forstand) etter EMK P1-1.

"Arbetstagares upphovsrätt", Sanna Wolk

Foto: Martin Seglen Baadshaug

Etter Rognstad holdt Åse Konsmo (Wikborg Rein) foredrag om opphavsrett og ytringsfrihet, som hun blant annet tidligere har skrevet masteroppgave om. Konsmo fokuserte blant annet på nyere rettspraksis som Borgarting lagmannsretts avgjørelser i Popcorn Time-saken (LB-2018-27486) og Lovdata-saken (LB-2018-162009) som begge reiste spørsmål om opphavsrettslige regler skulle tolkes innskrenkende i lys av ytringsfriheten. Anken over kjennelsen i Lovdata-saken har som mange har fått med seg sluppet gjennom til Høyesterett.

Første dag ble avsluttet av svenske Sanna Wolk (Uppsala Universitet og CIRIO) som snakket om arbeidstakeres opphavsrett (et tema som mildt sagt har vært i vinden også her til lands den siste tiden). Wolk, som blant annet har skrevet en doktoravhandling om emnet, pekte på at området ikke er harmonisert på internasjonalt nivå, og at det også i svensk rett gjelder en presumpsjonsregel om overføring av arbeidstakers opphavsrettigheter til arbeidsgiver (selv om denne såkalte «tumregelen» synes noe mer restriktiv enn den såkalte «Knophs maksisme» her til lands). Wolk var også særlig opptatt av hvem som må regnes som «arbeidstaker» i relasjon til disse spørsmålene, også i lys av den teknologiske utviklingen hvor det til slutt kan stilles spørsmål ved om verket er menneskeskapt i det hele tatt.

Etter kursets ubestridte høydepunkt (middag med påfølgende mingling i hotellbaren, selvsagt!), fikk sansene prøvd seg i første foredrag på dag 2 under Christian Wadahl Uhlens (Grafill) gjennomgang av det såkalte «Pushwagnesizer»-prosjektet, som var en samling installasjoner og utstillinger i Skur 33 på Tjuvholmen(Oslo) basert på den avdøde kunstneren Terje Brofos’ (bedre kjent som Pushwagner) verker og univers. Wadahl Uhlen reiste særlig spørsmål om når et nytt verk kan sies å oppstå i slike sammenhenger, og i hvilken grad kreatørenes «bruk» krever tillatelse fra opphaveren (noe man i dette tilfellet uansett valgte å innhente).

Milos Novovic (Telenor) holdt deretter et foredrag om opphavsrett og personvern, hvor han blant annet pekte på likhetene mellom de to rettsområdene. Novovic pekte også på de særlige vanskelighetene som kan synes å oppstå ved informasjon som både inneholder personopplysninger til flere ulike personer, og flere lag med IP-beskyttelse, noe som kan utløse ulike former for (uforutsette) konflikter.

Deretter redegjorde Eleonora Rosati (bl.a. University of Southampton og IPKat) for sitt syn på den etter hvert så sagnomsuste og dels kasuistiske (og derav kritiserte) «Communication to the public»-doktrinen fra EU-domstolen. Rosati (som nettopp har gitt ut en bok om EU-domstolens rolle og praksis på opphavsrettsområdet) tok blant annet til ordet for at EU-domstolens forsøk på harmonisering av dette spørsmålet, blant annet med innførselen av mer subjektive vurderingsmomenter ansvarsnormer, kanskje ikke er så håpløst likevel.

Dag to ble avsluttet med Raquel Xalabarder (Universitat Oberta de Catalunya) som snakket om opphavsrettslige begrensninger ved brukergenerert innhold i europeisk rett, særlig sammenlignet med «fair use»-doktrinen i amerikansk rett.

Fullstappet med nye tanker, ideer og argumenter var det en tilsynelatende glad gjeng med immaterialrettstroll som satte seg på tog og i biler fredag ettermiddag etter