12 november 2018

Den 30. og 31. oktober gikk det årlige patent-, varemerke- og designrettskurset av stabelen i Larvik

Kilde: Juristenes Utdanningsenter
Den 30. – 31. oktober ble Det årlige patent-, varemerke- og designsrettskurset avholdt i Larvik – årets faglige- og sosiale arena for de av oss som arbeider med patent-, varemerke- og designrett (sagt med JUS' egne ord).


Tradisjonen tro sto oppdatering på de ulike rettsområdene sentralt også i år. Første kursdag ble innledet med en oppdatering innenfor varemerke- og designretten av Camilla Vislie (Thommessen). I tillegg til en gjennomgang av sentral praksis fra året som har gått, pekte Vislie på forestående endringer i varemerkeloven. Et av temaene som ble nevnt, var partsforholdet i saker om innsigelse og administrativ overprøving som innebærer at en registrert rettighet oppheves, hvor forslaget er at staten ikke lenger skal være motpart ved etterfølgende domstolsprøving. Disse IP-trollene er enig i at dette fremstår som en viktig endring, også for varemerkesaker. Den gamle ordningen har blant annet blitt kritisert for å medføre at det offentlige kjemper private parters sak. Et annet og kanskje vel så viktig element, er at en privat part blir satt på sidelinjen i en sak der de presumptivt har minst like store interesser som staten.


Deretter tok Ingvild Hanssen-Bauer (Kvale) over talerstolen for å gi en oppdatering av patentretten. Året som har gått har gitt oss flere spennende rettssaker, blant annet Oslo tingretts avgjørelse i den såkalte Neodrill-saken (omtalt av IP-trollet her). Hanssen-Bauer ga oss også siste nytt om Unified Patent Court (UPC), der status er at Storbritannia ratifiserte avtalen i april i år slik at det nå er 11 land som har ratifisert avtalen. Det er imidlertid fremdeles usikkert hva som skjer i Tyskland, som foreløpig ikke har ratifisert avtalen.
Det var fullt hus i Larvik, med over hundre påmeldte deltakere
til årets kurs. Foto: Kristine Juell Johnsen
Oppdateringen fra patentretten ble etterfulgt av et innlegg av Rune Opdahl (Wiersholm) om rettslige utfordringer i møtet mellom startups og etablert næringsliv. Det siste året har vært preget av flere tvister mellom slike selskaper (blant andre Hipdriver/Telenor-saken og den nevnte Neodrill-saken), og Opdahl stilte spørsmål ved medienes fremstilling av store selskaper som stjeler ideer fra de små. Under henvisning til saker som Oslo tingretts avgjørelse av 25. oktober 2017 (Union Design mfl. mot Artisti AS mfl. og avgjørelse av 23. juni 2011 (Hadeland Glassverk mot Finn Schjøll) stilte Opdahl videre spørsmålet om det er grunnlag for å konstatere en skjerpet aktsomhetsnorm for de store, etablerte selskapene eller om det egentlig kun dreier seg om (menneskelig) sympati med den lille aktøren. Etter tilløp til debatt i salen, var det tilsynelatende enighet om at det å være stor alene ikke skulle kunne brukes mot en, men at de store selskapene basert på praksis hadde grunn til å praktisere åpenhet når de gikk i samtaler om potensielle samarbeid med gründere. Dette temaet er trolig ikke ferdigdebattert, og vi venter spent på fortsettelsen.

Første kursdag besto videre av et foredrag om medvirkning til inngrep av Ida Elisabeth Gjessing. I tillegg holdt Lill Anita Grimstad fra KFIR og Eirik Basmo Ellingsen (BAHR) ett innlegg om praktisk klagebehandling for KFIR, mens Per A. Foss – direktør i Patentstyret – fortalte om Patentstyrets strategi og planer fremover.
Martin B. Rove i aksjon.
Foto: Julius Berg Kaasin
Etter middag med etterfølgende runder i hotellbaren (ifølge minst ett av disse immaterialrettstrollene som vanlig kursets ubestridte høydepunkt!), var det tidlig onsdag morgen klart for den høytidelige IP-quizen og oppdatering av etterligningsvernet (mfl. §§ 25 og 30) ved Martin B. Rove (Selmer). Rove trakk frem flere interessante avgjørelser fra domstolene og NKU, samt noen saker fra tilsvarende området i svensk, dansk og britisk rett. Av særlig interesse i år vil disse immaterialrettstrollene trekke frem den såkalte Ostepop-saken og saken mellom Beckman og Magic Store.
Richard Westman (Advokatfirman Vinge AB) fulgte deretter passende opp med en sammenligning av de grunnleggende prinsippene i markedsføringsretten næringsdrivende mellom i de nordiske landene. Westman pekte på at selv om flere av landene bygger på de samme rettstradisjonene og tankesett (opprinnelig inspirert av engelsk og tysk rett), så er det flere store forskjeller. Eksempelvis pekte Westman på at bestemmelsen om «vilseledande efterbildningar» i svensk rett (marknadsföringslagen § 14, parallellen til den norske mfl. § 30) stiller krav om at et produkt må være kjent eller ha særpreg for å nyte vern mot etterligninger.
Kurset ble rundet av ved Ian Kenworthy og Katrine Malmer-Høvik (begge SANDS) som foreleste om etiske utfordringer som kan oppstå i en IP-prosess. Kenworthy og Malmer-Høvik fokuserte særlig på problemstillinger knyttet til hvilke forutsetninger som bør være på plass dersom en advokat velger å ta på seg å føre en sak om immaterielle rettigheter, samt advokatens muligheter til å trekke seg fra et oppdrag (eksempelvis fordi klienten har tilbakeholdt opplysninger eller forutsetningene for saken endres på annen måte), særlig tett opp mot hovedforhandling.
Alt i alt var disse immaterialrettstrollene fornøyde med årets oppdateringskurs, og ser allerede frem til neste års kurs. For de som ikke klarer å døyve kursabstinensene så lenge, er det bare å korte ned ventetiden med Det årlige opphavsrettskurset i Sandefjord 14. – 15. mars neste år.
Julius & Kristine

1 kommentar: