Oslo tingrett: Fischers «Easy Skin» utgjør ikke inngrep i Åsnes' fellelåspatent

Åsnes's patent: "monterbar inngrepskloss
som har minst ett inngrepshull"

Oslo tingrett avsa 3.3.2015 dom i sak 14-150510TVI-OTIR/04, som omhandlet spørs­målet om skiprodusenten Fischers kort­felle­løsning, kalt «Easy Skin», utgjorde et inngrep i skiprodusenten Åsnes' patent på en til­svarende løsning. Resultatet er ikke spesielt opp­siktsvekkende, og saken reiser ingen særlig prinsipielle spørsmål. Saken har imidler­tid vært såpass omtalt i media (se for eksempel DN 29.10.14, TU 27.11.14, TU 23.1.15, TU 5.2.15 og TU 4.3.15) at Immaterialretts­trollet føler det er på sin plass med en gjennomgang.

Active Brands, som eier Åsnes, er innehaver av norsk patent 318691 - Frasparkfremmende anordning for ski. (Hartmannpatentet) Patentet beskriver en skifell som, i motsetning til tradisjonelle feller som dekker hele skien, bare dekker festesonen på skien. Dette oppnås gjennom en festeanordning der fellen trekkes opp gjennom to hull på hver side av festesonen og festes i dette.

Åsnes markedsførte og solgte i flere år en variant av slike kortfeller basert på patentet. I 2013/2014 lanserte Fischer produktet «Fischer Easy Skin» som bygger på en tilsvarende løsning for kortfeller, som bare dekker festesonen på skien. Active Brands saksøkte i september 2014 Fischer og anførte at «Easy Skin» innebar et inngrep krav 5 og 6 i Hartmannpatentet. Det ble nedlagt påstand om videre salg og markedsføring mv. og krav om erstatning.

Krav 5 lød som følger:

«Innretning for på en ski å feste et bånd eller en remse utstyrt med et frasparkfremmende belegg, karakterisert ved en i skien monterbar inngrepskloss (36, 37, 37', 38, 38' som har minst ett inngrepshull (34;35), der nevnte inngrepshull er innrettet til, når inngrepslabb (40; 41) på et holdestikke (39, 42, 43) innføres i slikt hull, å motta og danne holdende inngrep med inngrepslabben (40; 41) idet holdestykket er fastgjørbart til et fremre parti av bånden eller remsen (31)»

For enkelhets skyld kan man dele opp patentkravet i følgende enkeltelementer (trekk): 

a) «Innretning for på en  ski å feste et bånd  eller en remse  utstyrt med et fra­spark­fremmende belegg»;  

b) «en i skien monterbar inngrepskloss»;  

c) «som har  minst ett inngrepshull»;  

d) «der nevnte  inngrepshull er innrettet til, når inngrepslabb på et  holdestykke innføres i slikt hull, å  motta og danne holdende  inngrep med inngrepslabben»;  

e)  «idet holdestykket er fastgjørbart til et  fremre parti av båndet  eller remsen».

Fischers løsning: Hull i skien, hvor fellen med
festeanordningen ble ført gjennom

Partene var enige om at «Fischer Easy Skin» besto i en «innretning for på en ski å feste et bånd  eller en remse  utstyrt med et frasparkfremmende belegg» og at «holdestykket [på «Easy Skin»] er fastgjørbart til et  fremre parti av båndet  eller remsen».  Trekk a) og e) var derfor var gjengitt i «Easy Skin». 

Retten fant imidlertid at Fischers festemekanisme for fellen på oversiden av skien innebar at denne ikke direkte inneholdt «en i skien  monterbar inngrepskloss», jf. trekk b), da Fischers løsning hadde inngrepsklossen montert på skien og ikke i skien.

Det sentrale spørsmålet  ble deretter innholdet i begrepet «inngrepshull» slik dette var anvendt i trekk c) og d). Som tingretten påpeker er dette «inngrepet» noe annet enn selve patentinngrepet. (Tenk det!) I mangel av et mer forståelig ord, er kanskje «feste» nærliggende.

Active Brands anførte i alle fall at patentet både omfattet en løsning der inngrepet skjedde i munningen av hullet, og en løsning der, som i Fischers «Easy Skin», inngrepet skjedde foran hullet. Fischer anførte derimot at ordlyden i patentkravet tilsa at inngrepet skulle skje i selve hullet. 

Tingretten la til grunn begrepet «hull» i denne sammenhengen, måtte anses å være upresist, da det var «vanskelig å tenke seg  at noe skal kunne danne et mekanisk inngrep i  selve hullet, men at det faktiske inngrep skjer ved hjelp av  at en gjenstand i hullet ligger an mot veggen eller den motsatte kanten  av hullet, og at  gjenstanden i  den inngripende posisjon ikke er umiddelbart frigjørbar i minst én retning». En naturlig forståelse av begrepet «inngrepshull» tilsa derfor at inngrepet skjer i selve hullet.

Dette ble enda klarere når man sammenholdt trekk c) med trekk d): «der nevnte inngrepshull er innrettet til, når inngrepslabb på et holdestykke innføres i slikt hull, å motta og danne holdende inngrep med inngrepslabben».

Fischers løsning: Hull i skien, hvor fellen med
festeanordningen ble ført gjennom

Fishers «Easy Skin» hadde derimot et hull i skien, hvor fellen med festeanordningen ble ført gjennom. Ved hullets munning ble fellen ført videre i  en åpen kanal langs skien,  og i  en annen retning  enn den lukkede kanalen, for deretter å bli festet i holdeelementet. Det var på grunnlag av dette ikke naturlig å anse hullet for å omfatte «Easy Skin»s holde­element.

Etter dette kunne hverken trekk b), c) eller d) gjenfinnes i «Ficher Easy Skin», og det forelå da ikke et direkte inngrep i Hartmannpatentets krav 5. Det samme var tilfellet for krav 6, da dette var et uselvstendig krav som i sin helhet bygger på krav 5.

Et patents beskyttelsesomfang er imidlertid ikke begrenset til en identisk gjengivelse av det som fremgår av patentkravene, men omfatter også nærliggende varianter av dette, jf. Rt. 2009 s. 1055 (Donepezil). Dette omtales gjerne som et ekvivalensvern. Denne ekvivalensvurderingen innebærer en skjønnsmessig identitetsvurdering hvor tre kumulative vilkår må være oppfylt for at det skal anses å foreligge et patentinngrep: For det første må inngrepsgjenstanden løse samme problem som oppfinnelsen. For det  andre må modifikasjonen være nærliggende. Og for det tredje må inngrepsgjenstanden ikke ligge innenfor  den frie teknikk.

Fischers løasning: Festing av kortfell på ski.

Tingretten la til grunn at «Fischer Easy Skin» løste de samme problemene som Hartmannpatentet. Disse besto for det første i redusert gli på skien fordi kjente løsninger innebar at fellen (1) måtte dekke hele skien eller (2) festes med et bånd som må spennes rundt skien. For det andre besto problemet i reduserte gå- og styreegenskaper blant annet fordi (3) «kjente feste­anordninger sitter på selve felle­elementet, dvs. ikke på selve skien. Dette ble i Hartmann­patentet grovt sett løst gjennom å benytte en kortere fell som bare dekker glisonen på skien, som trekkes opp gjennom et hull i skien og festes på oversiden av denne. 

Fischer påviste imidlertid at muligheten for kortfeller som var festet på oversiden av skien allerede var kjent på søknadstidspunktet. Det ble for det første vist til sveitsisk patent CH674622 fra slutten av 80-tallet, som ga anvisning på en «holdeplate for  en fremre  ende av  et bånd hvor holdeplaten har et spor som kan  tres inn på hodet av  en fiærbelastet bolt som strekker seg opp gjennom det rette partiet  av en ski.» Det ble videre vist til et sveitsisk patent fra 30-tallet, CHI73785A, som ga anvisning på «en krok anordnet  på et beslag i forkant  av en skifell, og hvor kroken  er innrettet til å  festes i  et gjennomgående hull i skien».

Sveitsisk patent CH674622

Disse to kjente løsningene viser ifølge tingretten to alternative måter å løse problemet Hartmannpatentet. Dette innebar at Hartmannpatentets løsning bare utgjorde et altemativ til kjente utførelsesformer, og  at patentet derfor neppe  var berettiget til ekvivalensbeskyttelse overfor nye alternativer, slik som Fischer Easy Skin. Dette kan diskuteres. Selv om det på søknadstidspunktet fantes kjente løsninger som kunne tilpasses en kortfell, er Åsnes' løsning imidlertid kvalitativ forskjellig fra disse. Dette innebærer at man ikke uten videre kan konstatere at patentvernet Åsnes' løsning uten videre ikke omfatter alternative løsninger på det samme problemet.

Tingretten la imidlertid også til grunn at ekvivalensvern var utelukket fordi modifikasjonene i Fischer  Easy Skin, sammenlignet med Hartmannpatentets krav  5 og 6, ikke var nærliggende på tidspunktet da «Fischer Easy Skin» ble lansert.

Løsningen i form av deling av hull og festeanordning på «Fischer Easy Skin», slik at fellen først ble drat gjennom hullet før den ble festet på oversiden av skien, ble riktignok ansett å være nærliggende.  Dette var derimot ikke tilfellet hva angikk de øvrige tekniske forskjellene mellom «Fischer Easy Skin» og Hartmannpatentet krav 5 og 6. Disse besto i at fremre del av fellen var smalere og det på enden av dette var festet et smalt beslag, slik at dette kunne trekkes gjennom hullet i skien, for deretter å hekte  beslaget inn i  et feste som befinner seg i noe avstand fra hullet.

Tingretten la til grunn at en fagperson ikke, med en rimelig forventning om å lykes, ville ha forsøkt denne løsning til Hartmannpatentet krav 5 og 6. Dette ble ansett underbygget av at det tok 10 år fra søknadstidspunktet til lanseringen av «Fischer Easy Skin». Finor AS og Fischer Sports GmbH ble etter dette frifunnet, og Active Brands idømt saksomkostninger.

Alt i alt synes Åsnes' patent å komme til kort med anførselen om direkte inngrep fordi «inngrepshullets» funksjon er så snevert formulert at det bare omfatter løsninger der fellen festes i selve hullet. Immaterialrettstrollet er imidlertid ikke helt overbevist om at ekvivalensvernet til Åsnes' patent er så snevert som tingrettens avgjørelse legger opp til.