Immaterialrettstrollets månedsoppsummering - september 2018

Immaterialrettstrollet introduserer faste månedsoppsummeringer med et utvalg av de viktigste nyhetene og sakene fra måneden som gikk på immaterialrettsområdet (og tilliggende herligheter!). Tanken bak disse oppsummeringene er å gi et raskt overblikk over noen av høydepunktene viktigste sakene på immaterialrettsfronten i måneden som gikk, og tips til hvor en kan lese mer. Vi mottar gjerne innspill og tips til hvordan gjøre oppsummeringene bedre fremover. Send i tilfellet e-post til: iptrollet@gmail.com

OBS! Husk at du også kan få nyhetsoppdateringer fortløpende gjennom måneden ved å følge Immaterialrettstrollet på Facebook.

Europaparlamentets bygning i Strasbourg.
Kilde: regjeringen.no

Denne månedens store høydepunkt på immaterialrettsfronten har definitivt vært Europaparlamentets vedtagelse av «Directive on copyright in the Digital Single Market» (Digitalmarkedsdirektivet). Direktivet tar sikte på den største oppdateringen av EUs opphavsrettslovgivning siden infosoc-direktivet fra 2001, og inngår som ledd i Europakommisjonens strategi for et digitalt indre marked. 

Direktivforslaget har ført til heftige diskusjoner og lobbykampanjer i EU den siste tiden mellom motstanderne, først og fremst de store internettselskaper (som Google, Facebook og Youtube) og en rekke fremstående teknologer, og forkjemperne, i hovedsak rettighetshaverorganisasjoner og opphavere. Noen av de mest kontroversielle bestemmelsene i det foreslåtte direktivet har vært artikkel 11 som etablerer en ny enerett til publisering av nyhetsartikler (omtalt av motstanderne som en «lenkeskatt»), og artikkel 13 som blant annet krever at tjenestetilbydere som tilbyr brukere å dele innhold på internett (eksempelvis ulike plattformhavere som Youtube), etablerer filtre som undersøker om innholdet som lastes opp ikke innebærer inngrep i opphavsretten. I etterkant av vedtaket har det også oppstått diskusjonknyttet til forslaget om arrangørers enerett til sportsarrangementer, som ble lagt til i direktivforslaget i tolvte time.

Direktivforslaget skal nå gjennom såkalte «trialog» (trepartsforhandlinger) mellom EU-parlamentet og ministerrådet, før et endelig forslag skal stemmes over og eventuelt vedtas i en siste plenumssesjon i EU-parlamentet. Det er ventet at denne avstemningen vil finne sted tidlig i 2019.

Høringsfristen for Justis- og beredskapsdepartementets forslag til endringer i varemerkeloven og tolloven mv. gikk ut 14. september og høringssvarene er nå tilgjengelig på departementets nettsider. Lovforslaget tar blant sikte på å gjennomføre nytt varemerkedirektiv i EU i norsk rett, samt innføre en forenklet fremgangsmåte (for Tolletaten) for tilbakehold og destruksjon av importerte varer som gjør inngrep i immaterialrettigheter (basert på EUs modell). Departementet foreslår også at det ikke lenger skal være staten ved Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR), men motparten i saken for KFIR, som skal være saksøkt der vedtak fra KFIR i sak om innsigelse eller administrativ overprøving innebærer at en registrert rettighet oppheves. 

Justis- og beredskapsdepartementet vil nå arbeide videre mot en endelig lovproposisjon som skal legges frem for Stortinget. Etter det Immaterialrettstrollet kjenner til er det foreløpig ikke klart når et slikt endelig lovforslag vil bli lagt frem.

Immaterialrettstrollet omtalte tidligere denne måneden EU-domstolens avgjørelse i sak C-129/17 Mitsubishi som ble avsagt i sommer. Domstolen konkluderte med at fjerning av opprinnelige og påføring av nye varemerker (såkalt «debranding» og «rebranding») på originale varer, utgjorde et varemerkeinngrep etter varemerkedirektivet artikkel 5 og varmerkeforordningen artikkel 9. EU-domstolen kom dermed til motsatt konklusjon av Generaladvokat Campos Sánchez-Bordona, som i sin anbefaling konkluderte med at slik aktivitet ikke utgjorde relevant varemerkebruk. Avgjørelsen styrker rekkevidden av varemerkeinnehavers enerett, og vil kunne få betydning for hva som skal anses som varemerkebruk og således er omfattet av eneretten, også i norsk rett (hvor EU-kommisjonens avgjørelse tilsynelatende er på kollisjonskurs med nyere avgjørelser i norsk rettspraksis).

Louis Vuitton butikkfasade.
Kilde: nettavisen.no

I en nylig avsagt dom fra Oslo tingrett fikk det franske motehuset Louis Vuitton medhold i at import av tre vesker og tre lommebøker (som inneholdt Louis Vuittons varemerker og navn) etter omstendighetene var ment for distribusjon og videresalg i «næringsvirksomhet» etter varemerkeloven § 4 (1). Saksøkte hadde importert varene til sitt enkeltmannsforetak (registrert innen butikkhandel), men hadde opplyst at de var tiltenkt sine to døtre og deres venninner og at importen derfor måtte anses til privat bruk. Retten fant ikke dette sannsynliggjort, og Louis Vuitton fikk derfor blant annet medhold i sitt krav om destruksjon av de aktuelle varene, og ble tilkjent erstatning. 

Oslo byfogdembete opprettholdt den 21. september den midlertidige forføyningen mot rettspraksis.no etter muntlige forhandlinger i den såkalte «Lovdata»-saken. I kjennelsen ble det lagt til grunn at publisering på rettspraksis.no av en stor mengde høyesterettsavgjørelser var inngrep i Lovdatas databaserett til materiale som ble utgitt på DVD i 2005. Bruken av 740 høyesterettsavgjørelser fra tiden etter 2005 hentet fra Lovdatas online-database ble også ansett som inngrep og utgjør en "vesentlig del" av Lovdatas database. Retten slo i tillegg fast at databasen kan nyte vern selv om de enkelte rettsavgjørelsene ikke gjør det. Retten slo videre fast at lovdata ikke er omfattet av offentlighetsloven, fordi Lovdata driver næring i konkurranse med andre aktører. Rettspraksis.nos anførsler om at grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen ga grunnlag for bruken førte heller ikke frem.

Forføyningen innebærer at personene bak rettspraksis.no må slette det materialet de har skaffet seg tilgang til som følge av inngrepene, samt alle sammendrag av avgjørelser fra Høyesterett, også de hentet fra databaser publisert før 2005. Forut for de muntlige forhandlingene frafalt for øvrig Lovdata anførselen om at databasen fra CDen fra 2002 også var omfattet av databasevernet, ettersom vernetiden på 15 år for denne uansett måtte anses utløpt.

Sunn kost i retten denne dagen.
Kilde: e24.no

En annen sak som var til behandling i rettssystemet denne måneden av kartongstriden mellom svenske Tetra-Pak og norske Elopak. Elopak hadde saksøkt Tetra-Pak for patentinngrep og brudd på markedsføringsloven (ulovlig etterligning)relatert til Elopaks "Pure-Pak Sense"-kartong og –kartongark (som blant annet hadde vært brukt av Tine). Tetra-Pak bestred opprinnelig påstandene, og anla også motsøksmål med krav om at Elopaks patent måtte kjennes ugyldig. Da partene møttes til hovedforhandling i Oslo tingrett for et par uker siden hadde pipen fått en annen lyd, og Tetra-Pak nedla samsvarende påstand med Elopak, slik at tingretten vil avsi dom i samsvar med denne. Dette innebærer at Tetra-Pak trekker og tilbakekaller sine kartonger fra markedet, og aksepterer Elopaks krav om erstatning og saksomkostninger.

Tidlig i måneden ble det også kjent at Equinor anker Oslo tingretts dom i den såkalte «Neodrill»-saken (omtalt av IP-trollet her). Equinor ble av Oslo tingrett dømt for inngrep i flere av Neodrills patenter og for å ha krenket sistnevntes vern etter markedsføringsloven. I avgjørelsen rettet tingretten til dels sterk kritikk av Equinors atferd overfor Neodrill.

Denne måneden har også vært preget av flere (foreløpige) utenomrettslige uenigheter. 

NRK truer med å saksøke Bauer Media etter at sistnevnte lanserte programmet «Popquiz» på Radio Vinyl med tidligere NRK-ansatt Finn Bjelke som programleder. Programmet skal gå samtidig med NRKs program med samme navn, men etter sigende være lagt opp noe annerledes.

Bjelke sluttet nylig i NRK etter å ha vært ansatt der og drevet programmet «Popquiz» i en årrekke. NRK har også nylig innlevert søknad om ordmerkeregistrering av POPQUIZ, og saken ser i skrivende stund ikke ut til å ha fått noen løsning.

O. Mathiesen tar en "Synnøve Finden".
Kilde: Vårt Oslo

En annen sak som derimot kan se ut til å være nærmere en løsning er striden mellom brusprodusentene The Coca-Cola Company og norske O. Mathiesen AS (som blant annet står bak «Tøyen Cola!»). Coca-Cola hadde gitt O. Mathiesen AS frist til fredag 30. september med å stanse bruken av betegnelsen «Jallasprite»for deres nye sitronbrus. Coca Cola er produsent av sitronbrusen «Sprite»,en betegnelse de også har ordmerkeregistrert. De mener at O. Mathiesens bruk av «Jallasprite» vil kunne føre til degenerering av deres varemerke SPRITE til en betegnelse for en bestemt type mineralvann. O. Mathiesen tilbakeviste opprinnelig påstandene under henvisning til at Coca-Cola ikke kunne ha en slik enerett, men varslet på fristdagen at de ville endre navnet på brusen for fremtidig produksjon.

På den akademiske fronten kan det (litt forsinket) meldes om noen spennende bokutgivelser.  Stojan Arnestål (Professor ved Uppsala Universitet) har gitt ut boken «Varumärkesanvändning». Som tittelen indikerer drøfter Arnestål de nærmere grensedragningene for varemerkebruk i ulike kommersielle sammenhenger. Før sommeren ble også Professor (UiO) Ole-Andreas Rognstads nye bok «Property Aspects of Intellectual Property» gitt ut. I boken drøfter Rognstad eiendomsbegrepet i relasjon til immaterialrettigheter som eiendeler i en internasjonal kontekst.

Til slutt minner vi om at Det årlige patent-, varemerke- og designrettskurset i regi av Juristenes Utdanningssenter (JUS) i Larvik går av stabelen 30. – 31. oktober. Merk påmeldingsfrist 2. oktober.