Det har ikke vært gjort endringer i patentlovgivningen det siste året. Høringsutkastet til endringer i varemerkeloven og tolloven som tidligere er omtalt i oppsummeringen av kjennetegnsrettsåret inneholder også forslag til endringer i patentloven. Endringene innebærer at søksmål om en avgjørelse som innebærer at et patent er opphevet etter innsigelse eller administrativ overprøving skal rettes mot motparten i saken for KFIR eller Patentstyret heller enn mot det aktuelle organet. Endringsforslaget er blitt godt mottatt i fagmiljøet, og vil føre til at det er de partene tvisten reelt sett står mellom som må bekoste og drive en eventuell rettssak.
UPCs logo Kilde: unified-patent-court.org |
Norsk praksis
Høyesterett behandlet én patentrelatert sak i 2018. Saken gjaldt den spesielle vernetingsbestemmelsen i patentlovens § 63. Spørsmålet var om denne bestemmelsen fikk anvendelse når det reises søksmål om rettigheten til patent, men det ikke anføres at patentet er meddelt til feil person. Aker BioMarine Atlantic AS hadde tatt ut stevning mot Rimfrost Technologies AS og Rimfrost AS ved Oslo tingrett med krav om overføring av patent- og varemerkesaker. Grunnlaget var at patentene tilhørte konkursboet til et annet selskap, som skulle ha overført rettighetene til saksøkeren. De saksøkte hevdet at saken var reist for feil verneting. Bestemmelsen i § 63 skulle bare få anvendelse når saken gjaldt rettigheten til en patentsøknad, og altså ikke til et meddelt patent. Høyesterett ga de saksøkte medhold i sin kjennelse den 16. november 2018. Retten la vekt på at det er viktig at vernetingsregler er entydige og at ordlyden har stor vekt. Ordlyden pekte i retning av at det bare var retten til oppfinnelsen som det er søkt patent på. Med støtte i de danske forarbeidene og bestemmelsens legislative historie tolket høyesterett bestemmelsen slik at den ikke kom til anvendelse i en sak hvor grunnlaget for overføring er avtale- og kontraktsrett. Saken skulle derfor behandles for Søre Sunnmøre tingrett, som var alminnelige verneting for saksøkte. Les IP-trollets omtale av saken her.
Søre Sunnmøre tingrett Kilde: domstol.no |
Oslo tingrett behandlet en sak om eierskap til en patentsøkt oppfinnelse. Oppfinnelsen gjaldt bruk av en kjent gel for å dyrke beindannende celler. En tidligere forsker på UiO mente at arbeid hun hadde utført som stipendiat ved odontologisk fakultet var utnyttet i en patentsøknad. Forskeren reiste sak om universitetet med krav om vederlag etter arbeidstakeroppfinnelsesloven, samt erstatning for inngrep i opphavsrett fordi en artikkel forskeren hadde skrevet var brukt i patentsøknaden. Oslo tingrett avsa dom den 28. februar 2018. Retten uttalte at man for å ha rettigheter til en oppfinnelse må ha ytt et selvstendig intellektuelt bidrag til oppfinnelsen. Praktisk bistand er ikke tilstrekkelig. Retten vurderte forskerens bistand slik at det bare dreide seg om rutineforsøk som ikke førte til uventede resultater. Hun hadde derfor ikke rett til oppfinnelsen. Saken er anket. Les mer om saken her.
Den 18. april 2018 avsa Oslo tingrett en dom som gjaldt konsumpsjon av patentrett i en meget spesiell situasjon. Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi AS hadde patent på et system og en fremgangsmåte for lossing av pulverlast. Løsningen var implementert i flere av selskapets skip. Et av disse skipene havarerte i 2008 i Oslofjorden. Skipsassurandøren aksepterte at skipet var totalhavarert, og betalte ut forsikringssummen. Deretter ble vraket abandonert. Jebsens forsikringsselskap for ansvar ovenfor tredjepart tok over skipet, og det ble etter hvert solgt til Cemet Shipping Company. Lossesystemet og bruksanvisning til dette ble værende på skipet. Skipet ble deretter reparert og videresolgt. Jebsen reiste sak med krav om forbud mot bruk av lossesystemet.
Det havarerte skipet, bilde fra dommen |
Det finnes begrenset med norsk rettspraksis om konsumpsjon. Tingretten gjør en grundig vurdering av konsumpsjonsreglene, og peker på at konsumpsjon ikke inntrer ved en ufrivillig overføring av eiendomsretten til en ting. Jebsen nådde ikke frem med sin anførsel om at et forsikringsoppgjør ikke omfattes av konsumpsjonsreglene. Siden dette var en frivillig overføring av eiendomsretten til skipet var rettighetene konsumert. De senere salg endret ikke på dette. Dommen inneholder flere klargjørende bemerkninger om konsumpsjonsreglene, hvordan de skal anvendes og deres begrunnelse.
Når det gjaldt spørsmålet om istandsettingen av skipet skulle regnes som en ny fremstilling av den patenterte oppfinnelsen (som ikke er omfattet av konsumpsjonsvirkningene) kom tingretten etter en skjønnsmessig vurdering til at systemet bare var reparert, selv om reparasjonsarbeidet var omfattende. Saken er anket. Dommen er tilgjengelig her.
Tvisten mellom Equinor og gründerselskapet Neodrill har fått mye oppmerksomhet, men kanskje mest for de markedsføringsrettslige sidene av saken. De kan du lese mer om her. Saken reiste også flere patentrettslige spørsmål. Hvorvidt Neodrills patent hadde nyhet og oppfinnelseshøyde ble vurdert konkret, og Neodrills patenter ble opprettholdt (unntatt enkelte avhengige krav). Equinor gjorde inngrep i to av patentene ved fremstilling av sine Cap-X sugeankre. I tillegg ble Equinor dømt for å ha begått vesentlige forberedelseshandlinger til krenkelse av fremgangsmåtekrav i det ene patentet.
Novartis' Exforge-produkt kilde: https://www.patentlitigation.ch/ |
En sak som også kan ha interesse for patentadvokater er Oslo tingretts dom av 19 september 2018 i sak mellom Pharmaq og Intervet. Saken dreide seg om et erstatningskrav etter en lang strid om gyldigheten av Intervets patent og SPC for en vaksine mot en sykdom som rammer laks. SPCet ble til slutt kjent ugyldig. Intervet hadde vunnet en sak om patentets gyldighet. Pharmaq angrep så et SPC utstedt for produktet. Tingretten opprettholdt SPCet. I perioden striden om SPCet pågikk lot Pharmaq være å markedsføre sin vaksine, fordi Intervet hadde vasrslet at de i så tilfelle ville håndheve sine rettigheter. I Lagmannsretten ble SPCet opphevet. Etter at dommen var rettskraftig gikk Pharmaq til søksmål for å få erstatning for tapt salg i den tiden selskapet mente seg forhindret fra å gå på markedet. Deler av kravet var basert på alminnelig culpa, deler på brudd på konkurranseloven § 11 fordi Intervet skulle ha gitt ufullstendige opplysninger til patentmyndighetene (Jf. AstraZeneca-saken for EU-domstolen), og deler på objektivt ansvar for det tap som oppsto som følge av en midlertidig forføyning som ble innvilget et par måneder før saken ble behandlet av lagmannsretten. Pharmaq fikk medhold i kravet bare for den delen av det som var basert på objektivt ansvar for midlertidig forføyning, jf. tvisteloven §32-11. Retten syntes å mene at et krav basert på konkurranserettslig grunnlag kunne vunnet frem, men fant etter en konkret vurdering av bevisene at Intervet ikke hadde villedet patentmyndighetene. Dommen inneholder ellers en rekke interessante uttalelser om beregningen av erstatningskravet, særlig når det gjelder tapt omsetning i utlandet. Dommen er anket.
Praksis fra EU-domstolen
På SPC-området kom det en interessant avgjørelse fra EU-domstolen i 2018. Saken gjaldt et SPC for Gileads Truvada-produkt for behandling av HIV. Patentet gjaldt bruk av tenofovir disproxil, og anga at dette kunne brukes i kombinasjon med "other therapeutic ingredients". Selve produktet brukte tenofovir disproxil sammen med emtricitabin. Emtricitabin mot HIV var ikke kjent på prioritetstidspunktet, og spørsmålet var om SPCet hadde støtte i basispatentet. EU-domstolen kom til at det ikke hadde det. Domstolen la vekt på at et SPC ikke skal utvide omfanget av patentbeskyttelsen. Det måtte derfor fremgå enten eksplisitt eller implisitt, av patentet på prioritetstidspunktet at det aktuelle produktet var omfattet av vernet. Slik var det ikke i denne saken. Les IP-trollets omtale av saken her.
Advokatfirmaet Grette AS, hvor forfatteren er ansatt, har har representert Pharmaq og Celltrion i rettssakene omtalt over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar