Immaterialrettstrollet fortsetter med sin faste månedsoppsummering med et utvalg av de viktigste nyhetene og sakene på immaterialrettsområdet fra måneden(e) som gikk. Vi mottar gjerne innspill og tips til hvordan gjøre oppsummeringene bedre på e-post til iptrollet@gmail.com.
Med dette vil Immaterialrettstrollet også benytte anledningen til å ønske alle sine lesere en riktig god jul!
Den kanskje viktigste nyheten på immaterialrettsfronten i årets to siste måneder er at Høyesterett i dom av 28.11.12 har avgjort den årelange striden mellom TONO og RiksTV om RiksTVs erstatningsplikt for manglende klarering av musikkrettigheter i TV-sendinger som kringkastes fra utlandet i TONOs favør. Høyesterett legger her, i samsvar med uttalelsene i avsnitt 54 og 65 i HR-2016-562-A (Get), at RiksTV har en selvstendig plikt etter åvl. § 3 til å klarere opphavsrettslig vernede verk som distribueres til RiksTVs abonnenter. TONO beregner størrelsen på kravet til å være på «flere titall millioner kroner», og utelukker ikke at kravet kan overstige 100 millioner.
Høyesterett avsa i november også kjennelse om rekkevidden av patl. § 63 som tvungent verneting i patentsaker (omtalt av IP-trollet her). Emerald Fisheries hadde opprinnelig søkt patent på en metode for prosessering av Krill, men gikk konkurs i 2017. Konkursboet solgte rettighetene til patentet til Aker, men selskapet Rimfrost hevdet at Emerald hadde overdratt dette til dem allerede i 2012. Høyesterett la til grunn at det her var snakk om en ren formuerettslig tvist om hvem som hadde rett til en patentert oppfinnelse. Saken hadde derfor ikke tvungent verneting ved Oslo tingrett hverken etter patl. § 63 nr. 1 om «søksmål angående retten til en oppfinnelse som det er søkt om patent på» eller etter patl. § 63 nr. 4 om «søksmål angående ... overføring av patent».
Det har også skjedd ting i lagmannsretten i årets to siste måneder. Eidsivating lagmannsrett avsa 3.12.18 dom etter sin andre behandling av Il Tempo Gigante-saken. Etter at Høyesterett i sin dom av 15.11.17 la til grunn at berg-og-dalbanen «Il Tempo Extra Gigante» ikke innebar et inngrep opphavsretten Caprino Filmcenter hadde til filmbilen «Il Tempo Gigante» og at Caprino heller ikke hadde vern for filmtittelen «Il Tempo Gigante», var det bare markedsføringsrettslige og kontraktsrettslige spørsmål som gjensto.
Eidsivating la her enstemmig til grunn at «Il Tempo Extra Gigante» ikke innebar en ulovlig etterligning av filmbilen i strid med markedsføringsloven § 30. Hunderfossen eller Aukruststiftelsen opptrådte heller ikke illojalt i strid med markedsføringsloven § 25 ved å inngå avtale om berg- og dalbane basert på Aukrusts tegninger. Denne avtalen var heller ikke i strid med lojalitetsplikten som forelå i tidligere kontraktsforhold mellom Hunderfossen og Caprino og Aukrustsenteret og Caprino.
Borgarting har avgjort anken i saken om Lovdatas begjæring om midlertidig forføyning mot Rettspraksis.no. Det legges her til grunn at Lovdata hadde databaserett til 2005-utgaven av DVDen av Lovdatas database, og at Rettspraksis.nos uttrekk fra denne innebar et inngrep i denne databaseretten. (Vernet av 2002-utgaven var derimot utløpt etter 15-årsfristen i åvl. 24 tredje ledd).
Borgarting omgjorde imidlertid byfogdens saksomkostningsavgjørelse, slik at partene må bære hver sine kostnader. Det ble lagt til grunn at ingen av partene vant saken for byfogden fullt ut, fordi begjæringen ble endret fra først å gjelde samtlige rettsavgjørelser for en ubegrenset tidsperiode til å til sist bare gjelde høyesterettsavgjørelser i perioden 2003 til 2007.
Spørsmålet om bruk av såkalte AdWords ruller videre. Næringslivets konkurranseutvalg la i sak 10/2018 til grunn at Purefuns bruk av konkurrenten Kondomeriets registrerte varemerke KONDOMERIET som søkeord i Google AdWords innebærer brudd på god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25. NKU legger med dette til grunn samme tilnærming som de gjorde i sine tidligere saker 6/2017 Norwegian Bank (omtalt av IPtrollet her) og 12/2012 (Teppeabo). Norwegian Bank-saken har imidlertid vært til behandling i Asker og Bærum tingrett, og avgjørelse ventes på nyåret.
Det har også hendt ting i Luxembourg. EU-domstolen avsa 13.11.18 dom i sak C-310/17 Levola Hengelo. Det legges her til grunn smaken av ost ikke betraktes som et opphavsrettslig beskyttet verk, fordi slik smak ikke kan identifiseres tilstrekkelig presist og objektivt. http://www.iptrollet.no/2018/11/eu-domstolen-i-c-31017-levola-hengelo.html
Like før jul avsa EU-domstolen dom i sak C-572/17 Syed, som omhandlet omfanget av spredningsretten i infosoc-direktivet artikkel 4. Innehaver av en butikk i Gamla stan i Stockholm solgte klær og tilbehør med rockemusikkmotiv som både innebar opphavsretts- og varemerkeinngrep. EU-domstolen legger, på samme måte som Generaladvokaten, til grunn at spredningsretten i artikkel 4 ikke bare omfattet varene som ble tilbudt i butikken, men også tilsvarende varer som lå på lager utenfor butikken i påvente av å bli solgt på et senere tidspunkt.
En «evergreen» fra tyske domstoler er den såkalte «Metall auf Metall»-saken, som omhandlet spørsmålet om lovligheten av sampling av to sekunder fra Kraftwerk’s «Metall auf Metall» fra 1977 og bruken av dette i en sammenhengende loop i bakgrunnen i Moses Pelham’s «Nur Mir» fra 1997. Generaladvokat Szpunar avga 12.12.18 sin anbefaling i saken (C-476/17 Pelham).
Generaladvokaten legger til grunn at også korte lydopptak er vernet etter infosoc-direktivet artikkel 2 (c). Det var ikke anledning til å begrense denne retten gjennom å betrakte «Nur Mir» som et selvstendig verk etter den tyske opphavsrettsloven (UrhG) § 24(1) (som tilsvarer åvl. § 6), fordi et slikt unntak ikke finnes i listen over tillatte unntak i infosoc-direktivet artikkel 5 nr. 2 og 3.
Sampling kunne heller ikke begrunnes i sitatretten i infosoc-direktivet artikkel 5 nr. 3 (d). Endelig ble det lagt til grunn at en denne relativt omfattende beskyttelsen av lydopptak ikke vil være i strid med artikkel 13 i EUs charter for menneskerettigheter, som blant annet beskytter kunstnerisk frihet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar