University of Lappland |
Kacper Szkalej fra Uppsala Universitet innledet om «Consumption of digital works – a legal analysis of copyright within the framework of consumer protection and competition law». I motsetning til hva tittelen antyder, dreide foredraget seg ikke direkte om konsumpsjon av digitale eksemplarer, jf. C-128/11 Usedsoft, men snarere om forbruk («consumption») av digitale verk, og om konkurranseretten (TFEU artikkel 102 litra b) og forbrukerlovgivningen begrense kan opphavsretten. Mer konkret om opphavsrettens beskyttelse av tekniske beskyttelsessystemer og lisensvilkår som begrenser forbrukers bruk av digitale verk de har «kjøpt» rettighetene til kan begrenses av forbruker- og konkurranselovgivningen.
Rasmus Dalgaard Laustsen fra Aarhus Universitet fulgte opp med «The Average Consumer in EU Trade Mark Law». Innlegget fokuserte primært på fem ulike tilnærminger til analysen av gjennomsnittsforbrukeren:
- Gjennomsnittsforbrukeren som en del av varemerkerettens rettslige rolle;
- Utviklingen av gjennomsnittsforbrukeren i europeisk praksis forut for varemerkedirektivet og varemerkeforordningen;
- Gjennomsnittsforbrukeren i markedsføringsretten;
- Varemerkers økonomiske funksjon of finansielle betydning og
- Sammenligning av tilsvarende konsepter i andre rettsdisipliner (eks. patentrettens «fagperson», designrettens «informerte bruker» og erstatningsrettens «bonus pater familias»)
Julenissen dukket ikke opp |
Daniel Jongsma fra Hanken School of Economics presenterte sitt prosjekt «Copyright´s constitutional balance». Presentasjonen reiste spørsmål om hvordan grunnleggende rettigheter påvirker avveiningen av opphavsrettens interesser? Mer konkret: Hvilke rettigheter skal avveies og hvordan?
Katharina Ernicke fra Graduate School i Bayreuth, Tyskland presenterte sitt prosjekt, «Three methods of calculating damages in IP law – a historical analysis», som besto i en rettshistorisk analyse av kompensasjon for immaterialrettsinngrep i perioden 1885-1945. Tysk rett foreskriver, som norsk rett og håndhevelsesdirektivet, tre måter å beregne kompensasjon for immaterialrettsinngrep: 1) Økonomisk tap, inkludert inntektstap; 2) rimelig lisensavgift og 3) vinningsavståelse.
Prosjektet skisserte to hovedspørsmål: 1) Hvordan og hvorfor etablerte tyske domstoler tre måter å beregne kompensasjon for immaterialrettsinngrep og 2) Hvordan kunne disse etableres til tross for at de stod i motstrid til erstatningsrettslige prinsipper som krever at det har oppstått et økonomisk tap.
Etter lunch presenterte Olga Kokoulina fra Københavns Universitet prosjektet «Patent Abuse in ICT sector». Foredraget, som ham omhandlet standardpatenter i informasjons- og kommunicasjonssektoren (ICT), og forklarte forskjellen på standarder fastsatt av standardorganisasjoner (Standard Setting Organisations – SSO) og de facto-standarder, og den ulike reguleringen av disse. Patenter som dekker standarder som er fastsatt av standardorganisasjoner, er omfattet av FRAND-vilkår til å lisensiere på rimelige vilkår (mer om dette her). De facto-standarder er derimot ikke underlagt slike vilkår, og pålegg om å gi lisens må her eventuelt begrunnes i en «refusal to deal».
Så var tiden kommet til medtroll, Jonas Jensen, som presenterte sitt prosjekt «Plagiarism in scientific research». Prosjektet har to sider: Når utgjør et forskningsmessig plagiat et opphavsrettsinngrep? Når utgjør et forskningsmessig plagiat et brudd med rent forskningsmessige normer? Og når overlapper disse normsettene? Det fremsettes i lys av dette en en hypotese om at de opphavsrettslige normene (til en viss grad) også er anvendelige ved vurderingen av om det foreligger et brudd på de forskningsmessige normene? I tilbakemeldingenre ble det argumentert for at denne hypotesen burde forkastes, da de to normsystemene er såpass ulike.
Etter lunch presenterte Olga Kokoulina fra Københavns Universitet prosjektet «Patent Abuse in ICT sector». Foredraget, som ham omhandlet standardpatenter i informasjons- og kommunicasjonssektoren (ICT), og forklarte forskjellen på standarder fastsatt av standardorganisasjoner (Standard Setting Organisations – SSO) og de facto-standarder, og den ulike reguleringen av disse. Patenter som dekker standarder som er fastsatt av standardorganisasjoner, er omfattet av FRAND-vilkår til å lisensiere på rimelige vilkår (mer om dette her). De facto-standarder er derimot ikke underlagt slike vilkår, og pålegg om å gi lisens må her eventuelt begrunnes i en «refusal to deal».
Jonas foredrar om "Plagiarism in scientific research" |
I siste sesjon foredro Florian Paschold fra University of Munich om «Principles of procedure in litigation before the Unified Patent Court». Prosjektet stiller spørsmål om hvilke sivilprosessuelle prinsipper kan utledes av Den europeiske patentdomstolens rettslige rammeverk? Dette planlegges oppnådd gjennom (1) en studie av sivilprosessuelle prinsipper i Tyskland, England og Wales; (2) etablering en hypotese om et mulig prinsipp for UPC basert på (1); (3) vurdering UPCs rettslige rammeverk basert på funnene fra (2) og; (4) bekreftelse av funnene fra (3) gjennom en komparativ studie med funnene fra (1).
Dagen ble avsluttet med Heidi Härkönen fra University of Lapland som foredro om «Perspectives on fashion law». «Fashion law» (eller moterett, som Immaterialrettstrollet drister seg til å foreslå som en norsk betegnelse om man skal anse dette som et eget rettsområde) beskrives som et rettsområde som dreier seg om «the legal substance of style». Dette omfatter spørsmål fra en rekke rettsområder, blant annet immaterialrettslig beskyttelse av mote; arbeidsrett, bl.a. knyttet til produksjonen av klær og behandling av modeller og markedsføringsrett, blant annet hvordan mote blir markedsført. Prosjektets formål er å nærmere definere moterett som et eget rettsområde, og planlegges gjennomført som en serie av artikler.
Immaterialrettstrollet kommer tilbake med rapport fra dag 2 i morgen. Men nå: Badstu og middag!
Dagen ble avsluttet med Heidi Härkönen fra University of Lapland som foredro om «Perspectives on fashion law». «Fashion law» (eller moterett, som Immaterialrettstrollet drister seg til å foreslå som en norsk betegnelse om man skal anse dette som et eget rettsområde) beskrives som et rettsområde som dreier seg om «the legal substance of style». Dette omfatter spørsmål fra en rekke rettsområder, blant annet immaterialrettslig beskyttelse av mote; arbeidsrett, bl.a. knyttet til produksjonen av klær og behandling av modeller og markedsføringsrett, blant annet hvordan mote blir markedsført. Prosjektets formål er å nærmere definere moterett som et eget rettsområde, og planlegges gjennomført som en serie av artikler.
Immaterialrettstrollet kommer tilbake med rapport fra dag 2 i morgen. Men nå: Badstu og middag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar