 |
Norsk varemerke nr. 257866. |
Klagenemnda for industrielle rettigheter traff den 9.1.15 avgjørelse hvor klage over Patentstyrets avgjørelse om å nekte registrering av ordmerket DE HISTORISKE i klasse 39 for organisering av reiser mv., klasse 41 for utdannings- og underholdningsvirksomhet mv. og klasse 43 for beverting, tilbringing av mat og drikke og midlertidig innlosjering, ikke ble tatt til følge.
Søker, De Historiske Hotel og Spisesteder, er en medlemskapsbasert næringslivsorganisasjon der hovedsakelig hoteller og restauranter med bygninger av verneverdig betydning er samlet.
Søker hadde fått registrert det kombinerte merket som vist til venstre uten innsigelser, men møtte motstand når det kom til registrering av ordmerket DE HISTORISKE.
KFIR la til grunn at gjennomsnittsforbrukeren umiddelbart vil oppfatte merket DE HISTORISKE som en angivelse av en kvalitet og egenskap ved de tjenester som tilbys. Ordene DE HISTORISKE måtte i sin natur anses å ha en direkte språklig betydning, og som varemerke fremsto det som en angivelse av hoteller, spisesteder e.l. som er tradisjonsrike, autentiske og som hadde eksistert i lengre tid. (punkt 16)
Søkers anførsel om at DE HISTORISKE måtte anses som suggestivt og at det bare henspilte på egenskaper ved den faste eiendommen som noen av tjenestene ble tilbudt fra, kunne på sin side ikke tas til følge. KFIR anså at uttrykket DE HISTORISKE dannet et klart og lett forståelig meningsinnhold, hvor ordene er helt ordinære, og betydningen raskt vil oppfattes uten nærmere analyse eller tankearbeid fra forbrukerens side. (punkt 17) På grunn av dette meningsinnholdet ville merket heller ikke være egnet til å skille klagers tjenester fra andres. Gjennomsnittsforbrukeren ville da ikke kunne utlede en bestemt kommersiell opprinnelse fra ordet, og merket vil derfor ikke være egnet til å oppfylle garantifunksjonen, jf. vml. § 14 første ledd andre punktum. (punkt 18)
Klager anførte subsidiært at DE HISTORISKE var innarbeidet etter vml. § 3 tredje ledd. Den fremlagte dokumentasjonen relaterte seg imidlertid i stor grad til bruk etter søknadstidspunktet, og kunne derfor ikke vektlegges. (punkt 20) Det må vel også bemerkes at man, tatt i betraktning den beskrivende karakteren til merket DE HISTORISKE, uansett ville ha forutsatt en ganske omfattende innarbeidelse.
Klagen ble etter dette ikke tatt til følge.
KFIR la til grunn at gjennomsnittsforbrukeren umiddelbart vil oppfatte merket DE HISTORISKE som en angivelse av en kvalitet og egenskap ved de tjenester som tilbys. Ordene DE HISTORISKE måtte i sin natur anses å ha en direkte språklig betydning, og som varemerke fremsto det som en angivelse av hoteller, spisesteder e.l. som er tradisjonsrike, autentiske og som hadde eksistert i lengre tid. (punkt 16)
Søkers anførsel om at DE HISTORISKE måtte anses som suggestivt og at det bare henspilte på egenskaper ved den faste eiendommen som noen av tjenestene ble tilbudt fra, kunne på sin side ikke tas til følge. KFIR anså at uttrykket DE HISTORISKE dannet et klart og lett forståelig meningsinnhold, hvor ordene er helt ordinære, og betydningen raskt vil oppfattes uten nærmere analyse eller tankearbeid fra forbrukerens side. (punkt 17) På grunn av dette meningsinnholdet ville merket heller ikke være egnet til å skille klagers tjenester fra andres. Gjennomsnittsforbrukeren ville da ikke kunne utlede en bestemt kommersiell opprinnelse fra ordet, og merket vil derfor ikke være egnet til å oppfylle garantifunksjonen, jf. vml. § 14 første ledd andre punktum. (punkt 18)
Klager anførte subsidiært at DE HISTORISKE var innarbeidet etter vml. § 3 tredje ledd. Den fremlagte dokumentasjonen relaterte seg imidlertid i stor grad til bruk etter søknadstidspunktet, og kunne derfor ikke vektlegges. (punkt 20) Det må vel også bemerkes at man, tatt i betraktning den beskrivende karakteren til merket DE HISTORISKE, uansett ville ha forutsatt en ganske omfattende innarbeidelse.
Klagen ble etter dette ikke tatt til følge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar